Meninger:

Skole eller kundegrunnlag?

Tomta: Den nye videregående skolen blir plassert på grøntarealet og videre på deler av området mot parkeringshuset foran Equinorbygget. Foto: Knut Godø  Foto: Knut Godø Harstad Tidende

meninger

I Harstad Tidende 17. august ble nye utfordringer knyttet til byggingen av ny videregående skole i Harstad presentert gjennom et intervju med fylkesbyggesjef Jan Inge Hille. Han kommer i intervjuet med flere utsagn som vitner om at de innvendingene flere (Utdanningsforbundet inkludert) har brakt til torgs i lang tid fortsatt er gyldige og ubesvarte.

Plassmangelen og behovet til idretten i Harstad har tydeligvis ført til at man har laget en forstudie (prislappen fremkommer ikke) der «skolen og idrettshallen blir ett bygg». Dette bygget kan bli på 7 etasjer. Det er høyt, spesielt til skolebygg å være. Har fylkeskommunen innhentet erfaringer fra andre kommuner eller fylkeskommuner som har valgt å bygge så høyt? Hvilke pedagogiske vurderinger er gjort? Hvilke politikere var det som bestemte at skolen skulle bygges på ei tomt som var så liten at skolen måtte bygges i 7 etasjer? Hva førte til konklusjonen om at dette var den beste løsningen? Dette er spesielt oppsiktsvekkende all den tid fylkeskommunen eier to tomter i byen fra før. Tomter som begge har vist seg egnet til skoledrift ganske lenge.

Hille avslutter intervjuet med en ganske oppsiktsvekkende betraktning om elever og læreres behov for frisk luft mellom øktene: «En videregående skole trenger ikke de store utearealene. Tanken er at elever og lærere skal integreres i bybildet og drive rekreasjon i parkene i sentrum.» Er hensikten med å bygge skolen på en for liten tomt i sentrum at fylkeskommunen skal sikre urban byluft i lungene til lærere og elever? Eller skal nyskolen sikre kunder i byens butikker etter at utbyggingen av kjøpesentra utenfor bykjernen har hatt konsekvenser for handelsstanden i sentrum? Vi stiller oss uansett sterkt tvilende til at det er fylkeskommunens ansvar å sikre folk i byens parker og butikker på dagtid.

Heldigvis finnes det lovverk som skal sikre elevenes rett til det psykososiale og det fysiske miljøet, – inne og ute. At alle elever har rett til et trygt og godt skolemiljø som fremmer helse, trivsel og læring er hjemlet i Opplæringslovens §9 A-2. Videre angir §9A-7 krav til det fysiske på skolen. Veileder til Forskrift om Miljørettet helsevern i skoler og barnehager (Helsedir 2014) gir føringer for planlegging, drift og vedlikehold av skolens uteområder. Mener Troms og Finnmark fylkeskommune at de på noen måte er unntatt fra disse bestemmelsene?

Utdanningsforbundet Troms og Finnmark er svært glad for at det er planlagt ny videregående skole i Harstad – det fortjener både elever og lærere. At det er mange aktører som kan tenke seg å nyte godt av denne storstilte, offentlige investeringen, er forståelig. Det er imidlertid slik at når man skal bruke en milliard skattekroner på en ny skole, så bør hensynet til de som skal bruke bygget veie tyngst. Det synes ikke å være tilfellet i denne saken.

Det er imidlertid aldri for sent å snu. Er det virkelig slik at saken nå bare skal gå sin gang, og så får byråkrater og andre interesser forme skolen i sitt bilde? Vet man ikke at det vil være plass til en stor videregående skole med et godt uteareal for elevene på begge tomtene fylkeskommunene allerede eier – uten at man bygger i 7 etasjer?

Det store spørsmålet, som foreløpig ikke har blitt besvart, er: Hvorfor er dette den beste plasseringa av den nye videregående skolen i Harstad?