Meninger:

Straff virker ikke

Tilbud om helsehjelp er bedre enn straff, også for ungdom.

STRAFF Behandling har bedre effekt, mener forfatteren av leserinnlegget.  Foto: Illustrasjon - Colourbox

meninger

Ole Paulshus (Sp) tar avstand fra fagkunnskapen i sin kommentar til rusreformutvalget. Han påpeker at narkotika er et av samfunnets største problem og at vi ikke har råd til å feile. Problemet er at vi, med mange år på Europa-toppen i rusrelaterte dødsfall, allerede har feilet.

I sin innstilling har rusreformutvalget, i tråd med WHO og en rekke aktører innad i FN-systemet, anbefalt avkriminalisering. I praksis vil bruk og besittelse av små mengder narkotika være forbudt, men lovbrudd møtes ikke med strafferettslige midler. Dette er sanksjoner som bøter, kriminelt rulleblad, fengsel og intensjonell stigmatisering med dertil konsekvenser for studie-, karriere- og yrkesmuligheter.

Sanksjoner gjør vondt verre for rusavhengige og ungdom som står i fare for å få rusproblemer. Straff rammer også usosialt og har en ingen eller ubetydelig påvisbar allmennpreventiv effekt på det generelle bruksomfanget av narkotika.

Paulshus tror noe annet og mener en reform som beveger seg fra straff til hjelp, er en reform som går fra straff til «likegyldighet». Dette er feil, i all den tid utvalget foreslår en modell som innebefatter en møteplikt som hvis brutt møtes med oppsøkende arbeid og – hos de under 18 år – oppfølging fra barnevernet etter konkret vurdering. All helsehjelp bør baseres på tillit, samarbeid og samtykke – forutsetninger som predikerer suksess og en god allianse med pasienter i mitt daglige virke.

For Paulshus er det «ganske naivt» å tro at frivillig hjelp skal få unge til å slutte med narkotika. For meg er det ganske naivt å tro at stigmatisering, skam, bøtelegging og dets like oppnår bedre resultater. Min erfaring er at det gjør vondt verre og at mange ungdom slutter å bruke narkotika, helt uten bruk av straff. Og jeg kan betrygge Paulshus at dersom det virkelig er behov for tvangstiltak, så er disse allerede hjemlet i helselovgivningen.

I likhet med andre straffetilhengere tror også Paulshus at avkriminalisering vil føre til økt narkotikabruk. Han gir ingen dokumentasjon for påstanden. Dette henger trolig sammen med at forskningen og erfaringen fra andre land viser nokså entydig at det er ingen empirisk belegg for denne troen. Likevel klamrer strafftilhengere seg til sin mislykkede politikk. «Plag oss ikke med kunnskap», som Jan Arild Snoen så treffende beskriver fenomenet.

Dessverre må vi plage politikere med erfaring og fagkunnskap. Det er vårt eneste håp for en kunnskapsbasert ruspolitikk.