Meninger:

Lisbeth van Bergen: - Den pågående Navsaken er et resultat av en sakte voksende ukultur av mistillit mot folk

Den pågående Navsaken er et resultat av en sakte voksende ukultur av mistillit mot folk, og særlig de som mottar ytelser fra velferdsstaten.

Lisbeth van Bergen sier at det er skapt en kultur i politikk, medier og blant folk flest, der holdningen er at folk prøver å lure til seg penger fra fellesskapet, og helst ikke vil i jobb. 

meninger

Det har spredt seg som ild i tørt gress, og har i tillegg blitt illustrert med betegnelser som er blitt offentlig anerkjent: Naver, trygdesnylter, arbeidssky.

Det er skapt en kultur i politikk, medier og blant folk flest, der holdningen er at folk prøver å lure til seg penger fra fellesskapet, og helst ikke vil jobbe. Dette strider sterkt mot det politisk manifesterte fyndordet «arbeidslinjen», en strek som er satt for hvor man bør befinne seg om en skal oppfylle målet om å bidra til velferdsstaten Norge. Det er blitt et mantra om at arbeidet skal frelse de villfarne og helbrede de syke.


Sivilombudsmannen mener at kommunen gjorde grove feil: Nå må de vurdere Lisbeths handikapkortsak på nytt

Lisbeth van Bergen har påført Harstad kommune et sviende nederlag for måten avslag på handikapkort er blitt håndtert på.

 

Da jeg var ung og skulle møte verden som voksen, var det Andreassen på Arbeidskontoret som skaffet meg jobb, det var legen som ga meg diagnosen, og spesialisthelsetjenesten som behandlet meg på sykehuset.

I dag om man blir syk, og er i jobb, er det NAV som tar de store avgjørelsene om ditt liv og din helse. Ikke minst har dette kommet til overflaten i den pågående NAV saken.

Når man blir syk av ulike årsaker og ikke kan yte maksimalt, får man hjelp av staten. Men hovedregelen er alltid at man skal komme seg i jobb igjen, før eller senere. Man skal holde arbeidslinjen. Regjeringen må vise handlekraft.

For å kunne nå dette målet har NAV en skog av spesialister som stiller opp for å sette eventuelle diagnoser, eller jurister som kikker på vår sak for å se om vi har rett på den ytelsen vi har krevd. Man føler seg uendelig liten, og uendelig sliten. Kort sagt.

Og om vi får den ytelsen vi har krav på, bør vi holde oss for gode til å kreve mer. Det ligger innbakt i den kulturen som har oppstått.

Da reiser man ikke på ferie om man går på AAP, eller kjøper seg dyr bil om man går på uføretrygd.

Det ligger i den menneskelige natur å forakte svakhet.

Stygt sagt? Nei, slik har det vært siden tidenes morgen. Svake individer ble utskilt fordi vi som art måtte overleve. Det var den gang da.

Idag jobber vi for et inkluderende velferdssamfunn hvor ivaretakelsen av det svakeste ledd, styrker nasjonen som sådan.

Så en dag høsten 2019 våkner vi opp til at et stort antall av våre medmennesker er blitt behandlet som kriminelle over mange år. De er fratatt sine rettigheter, har mistet sine hjem og kastet i fengsel. Uten at noen har reagert.

I flere år. Tenk på den.

Vi har alle tenkt vondt om våre medmennesker.

Tenk at de utnytter systemet slik. De jukser og bedrar. De jobber ikke, men ferie skal de ha.


Feilaktige Nav-dommer for nesten 25 millioner kroner

Til sammen har Nav anklaget de 78 som trolig er feilaktig dømt i trygdeskandalen for å ha svindlet til seg 24,7 millioner kroner.

 

Vi har alle blitt rammet av den bølgen av fordømmelsen som har gått som en ild gjennom landet vårt.

Så krever vi at de øverste ansvarlige skal forlate sine jobber. Statsråder, ansatte i NAV eller eventuelt andre som måtte eller kunne ha vært medskyldig i denne skandalen.

Men denne opprørende saken er politisk i sitt vesen.

En slik antakelse er neppe populært.

Men akkurat derfor er vi alle medskyldige.