Meninger

Renovasjonsavgift: Oppfatter den som kur mot et problem som ikke finnes

Ber kommunen og HRS om ikke å ty til "fantasifull argumentasjon" overfor fastcampere for å finansiere renovasjonsordning i øyriket eller bobilturisme.

PROTESTERER MOT RENOVASJONSAVGIFT: - Folk fra kommuneadministrasjonen burde heller for å gjøre seg bedre kjent med saken før de kommer med sine uttalelser, og heller oppsøkt de forskjellige vintercampene vinterstid eller når det er barmark, i stedet for å sitte og pønske ut argumenter bak en skrivepult, skriver artikkelforfatteren. 

meninger

Leserinnlegg: Innføring av renovasjonsavgift for campingvogner på vintercamp

Norsk Bobil og Caravan Club avd. Harstad og omegn viser sak tidligere publisert i Harstad Tidende, samt til Harstad kommunes høring «Kommunal forskrift for innsamling av husholdningsavfall», og videre høring publisert av HRS (Hålogaland Resursselskap) på sin hjemmeside.

I denne sak er vi sterkt uenig med Harstad kommune og HRS, hvor vi mener de har tenkt å innføre en renovasjonsavgift for noe de ikke har tenkt å svare med tilsvarende tjeneste for. Og ikke minst at vi oppfatter ordningen som lite gjennomtenkt, og vanskelig å både innføre og utføre, eller følge opp, og at den ellers er å oppfatte som kur mot et problem som ikke finnes.


Mange spørsmål rundt tunnelen: – Blir vi belastet ekstra for passeringer gjennom tunnelen?

Allerede første døgnet etter at Harstadåstunnelen åpnet reises flere spørsmål av Harstad Tidendes lesere.

 

I denne prosessen har vi som interesseorganisasjon for caravanister sendt inn en høringsuttalelse til Harstad kommune, slik det ble anmodet om i annonse i Harstad Tidende. I et tilsvar fra Harstad kommune et halvt år etter innsending i juni, har vi fått opplyst at vårt innspill på høringen er oversendt HRS (Hålogaland Resursselskap) for vurdering. I tilsvaret blir vi videre opplyst at det kun vil være det innspillet som kommer fra HRS som vil bli behandlet i kommunestyret. Med andre ord bestemmer HRS, som er tjenesteleverandør og interessent i dette tilfellet, om våre synspunkter skal vektlegges og komme til vurdering hos våre folkevalgte. Dette mener vi i NBCC avd Harstad og omegn ikke bare er uheldig, men også noe som kan føre til at våre folkevalgte fatter beslutninger på feilaktig grunnlag, som vil føre til unødvendige kostnader og masse byråkrati.

Ifølge HRS vil ordningen innføres i alle eierkommuner til HRS: Kvæfjord, Harstad, Skånland, Tjeldsund, Evenes, Narvik, Ballangen, Tysfjord, Ibestad, Gratangen og Lavangen, hvor det forespeiles at det skal innføres halvårlig renovasjonsavgift på campingvogner med spikertelt på noe over 2000 kroner pr år. Og det uansett om man står på en regulert campingplass/vintercamp, eller om man står på en plass hvor man selv er grunneier. Men vi kan unntaksvis forstå at denne ordningen er berettiget der hvor grunneier i stedet for bolig eller hytte benytter seg av campingvogn/-bil og spikertelt.


Liv Helene (50) fikk uventet en ekstraregning på 44.500 kroner for ektemannens opphold i sykehjem i 2018: – Kan bli nødt til å selge huset

Liv Helene Jørgensen frykter at hun blir tvunget til å selge huset for å betale en uventet sykehjemsregning på 44.500 kroner.

 

Vi i NBCC avd Harstad og omegn, mener ordningen vil by på problemer i form av økt byråkrati for de forskjellige kommuneadministrasjoner (eller HRS), for å holde seg orientert om hvem som eier den enkelte campingvogn, spesielt når de ikke er grunneier til plassen der de står. For det er ikke krav til skilt på campingvogn eller bobil som står på parkert, kun når de kjøres på vei. Og det har til nå ikke vært meldeplikt for den enkelte caravaneier for langtidsparkering på regulerte campingplasser, med eller uten spikertelt, noe som trolig ville skapt et stort byråkrati for å holde orden på.

Harstad Tidende har den 10. mai 2019 skrevet om denne sak, under overskriften «170 campingvogner får ny avgift fra nyttår», hvor Are Edgar Steinkjer fra Harstad kommune uttaler bla: «Dette gjøres ikke for å øke kommunens inntekter», og diverse andre merkelige uttalelser sett fra vårt ståsted. Blant annet hvor det nærmest påstås at søppel enten blir brent eller gravd ned, eller ganske oppsiktsvekkende: «At søplet blir kastet direkte i naturen». Vi føler her at Harstad kommune bygger sak på grunnløse argumenter, for hvordan ville det sett ut rundt de forskjellige vintercamper i kommunen hvis søppel hadde vært gravd ned i snøen eller at søpla ble brent på bål? I og med at det det er mest snakk om vintercamp så sier det vel seg selv at argumentet om nedgravning i is og snø er syltynt, urimelig og grunnløst.

Folk fra kommuneadministrasjonen burde heller for å gjøre seg bedre kjent med saken før de kommer med sine uttalelser, og heller oppsøkt de forskjellige vintercampene vinterstid eller når det er barmark, i stedet for å sitte og pønske ut argumenter bak en skrivepult. Da hadde de forstått at de her farer med grunnløse argumenter, og med selvsyn sett at vintercamperne enten tar med hjem den søpla de genererer i løpet av en helg, eller benytter seg av den renovasjonsordning den enkelte campingplass har. Eventuelt burde de heller pålegge eiere av vintercamper om å sørge for felles renovasjonsordning, her inkludert ordning for tømming av gråvann og toaletter fra campingenheten.


HT mener:

Ingen ny hverdag i det nye fylket

Vanligvis er det et tegn på utsvevende valg kvelden i forveien om man våkner opp en annen plass etter en kveld ute på vift – i hvert fall om man våkner i et nytt fylke.

 

Ut fra de videre uttalelser fra Harstad Kommune forstår man at det er snakk om å plassere ut dypsamlere et sted på Storjord, noe som vi mener er en løsning som er på sin plass, men ikke på grunn av vintercamperne. Men heller fordi det dekker et behov for de som har tatt seg dagstur for utfart på Storjord rundt påsketider, samt bobilturister sommerstid, og annen turisttrafikk. Og hva hjelper det å innføre renovasjonsavgift på campingvogner i for eksempel Sollia eller Sørlia, når de bare plasserer dypsamlere på Storjord og ikke i Sollia eller Sørlia? Folk må jo på de plassene fortsatt ta søpla med hjem og fylle i egen avfallsdunk. De folkevalgte som skal stemme over dette må jo her forstå at det vil være mange som vil føle at kommunen har «Rettet baker for smed», og innført en avgift som ikke harmonerer med den tjeneste som man får levert.

Vi i NBCC Harstad og omegn er som sagt ikke imot at det utplasseres dypsamlere eller annen innretning for å kvitte seg med avfall fra caravan og bobilturister, og vil heller oppfordre kommunene til å anlegge flere slike anlegg langs veien. Gjerne også i kombinasjon med tømmestasjoner for bobil- og campingtoaletter. Det burde også være mulig å ta seg betalt for dette, gjerne med en lignende løsning som brukes til utleie av el-drevne sparksykler i større byer, såkalt QR-kode betaling. En vil da sikre at det er de som bruker slike returpunkter som betaler for gildet, og ikke de caravanister på vintercamp som til alle tider har tatt husholdningsavfall med seg hjem, eller brakt annet til HRS eller returpunkter som eksisterer i dag. Noe som de trolig ut fra den skisserte løsningen fortsatt vil måtte gjøre, med unntak om de tilfeldigvis camperer like ved en slik dypsamler.


Topper matsparelista:

Kundene kjøper restematen

I Harstad har det siden 2016 blitt reddet 14.346 måltider gjennom Too Good To Go-appen. 7.259 av dem ble reddet i 2019.

 

NBCC Harstad og omegn drifter pr i dag Optimisthaugen NBCC Camp i Lødingen kommune, hovedsakelig som vintercamp til ca 80 campingenheter. Vi har der en egen ordning for innsamling av husholdningsavfall, som vi pr år samlet betaler ca 16.000 kr for. Hvis den foreslåtte ordningen hadde vært innført for alle enhetene der ville det samlet kostet ca 180.000 kr pr år, ut fra den forespeilede prisen på over kr 2.000 pr år pr enhet. Altså over 10 ganger mer enn det nåværende ordning for innsamling av avfall reelt koster! I tillegg bruker mange ikke campingenheten mer enn 10-15 døgn i året, hvor gjennomsnittet er ca 12-15 helger i vinterhalvåret. Det blir en drøy pris for ca 4-5 kilo husholdningsavfall for hver helg, som man i tillegg har betalt for gjennom den renovasjonsavgiften man allerede har for boligen.

I tillegg opplever vi at det årlig er ca 15-20 utskifting av leietakere på plassen, noe som sikkert gjenspeiler seg på andre vintercamper. Hvordan har de tenkt å holde seg oppdatert om hvem som står hvor på de enkelte campingplasser når det ikke er registreringsplikt for campingenheter? Noen står der dessuten uten spikertelt, skal de slippe å betale, eller hva slags ordning skal gjelde for dem?

Are Steinkjer trekker inn en dom fra 2004 for å rettferdiggjøre innføringen av denne avgiften, en dom som så vidt vi har forstått omhandler helt andre problemstillinger i forhold til permanent beboelse og opphold i campingvogn, enn det å bruke vognen en og annen helg i vintermånedene og ikke som permanent bosted. Av det forstår man at det letes etter gode argumenter for å rettferdiggjøre argumentene, men dette var tvert imot et dårlig argument.

NBCC Harstad og omegn håper at politikere og administrasjon i eierkommunene til HRS i denne sak bruker sunn fornuft, og heller finner måter å gjøre den ene eller andre løsningen selvfinansiert ved å få de som generer søplet til å betale. Og ikke tyr til fantasifull argumentasjon overfor fastcampere for å finansiere for eksempel renovasjonsordning ute i øyriket, eller renovasjonsordning for en stadig økende bobilturisme.