Kommentar:

Vi liker, men liker det ikke

Du skal ikke bruke lang tid på sosiale medier før du finner dem. I kommentarfeltene florerer grisetaklingene, og det kan gå brutalt hardt utover enkeltpersoner og organisasjoner.

Et likerklikk fra en Facebook-venn er livsforlengende behandling for et nettroll. Sånn er det bare.

meninger

Lise Klaveness, sjef for elitefotball i Norges Fotballforbund, er én av mange som har fått kjenne på dette, og fra scenen i Nordic Hall kunne hun forrige uke fortelle historier som det bør ta et nanosekund å fordømme innholdet i. Når kommentarene går på ting som utseende og stemme, er det ikke greit. Uavhengig av alder, kjønn og alt som er.

Nettrollene er naturlig nok en konsekvens av internett, og i starten ble de oftere sett på som enkeltpersoner som brukte internett til å provosere andre brukere, og fremkalle bestemte følelser som irritasjon og sinne. Ifølge Store Norske Leksikon hevder trollene ofte at de ikke har noen politisk agenda, men at deres bruk av sjokkerende virkemidler er relatert til et ønske om å provosere. Et kjennetegn ved nettroll er likevel at de ofte sprer rasistisk eller kvinnediskriminerende innhold.

Motivene for trolling er varierte og sammensatte, og de har ofte godt ankerfeste i personlige, økonomiske eller politiske forhold. Hensikten kan være å sverte eller ødelegge ryktet til en person eller organisasjon, eller å fremme et politisk budskap. Og for ordens skyld: God og saklig meningsbryting faller ikke inn under definisjonen. Den ønsker vi selvsagt hjertelig velkommen. Også i sosiale medier.

Det er mildt sagt spesielt å se hva enkelte – under fullt navn – kan få seg til å publisere. Men minst like oppsiktsvekkende er det å se hvor mange – men også hvem – som kaster seg på med «liker» og kommentarer.

Skjer dette fordi iveren etter å pleie nettverk og «vennskap» – og for å bli likt tilbake – trumfer fornuft og folkeskikk? Hvis svaret er ja, står vi overfor en demokratisk utfordring. I realiteten mater vi da et monster vi egentlig vil sulte i hjel. Et likerklikk fra en Facebook-venn er livsforlengende behandling for et nettroll. Sånn er det bare.

I det øyeblikket vi klikker på «tommel opp» på et innlegg, må vi også være klar over at vi blir identifisert med innleggets innhold. Da er det også en fornuftig leveregel at vi som et minimum har satt oss inn hva saken faktisk dreier seg om, og om den har kompromitterende innhold vi ikke bør stille oss bak.

Vi belærer ungdommen med at de skal utvise forsiktighet, vett og forstand. For den dagen de skal søke jobb, kan eventuell usømmelig aktivitet på sosiale medier bli brukt mot dem. Men det vi som læremestere har en stygg tendens til å glemme, er at problemstillingen er akkurat den samme for oss alle. Ung som voksen.

I september ble det kjent at Facebook vurderer å fjerne «liker»-knappen, i den forstand at antall likes kun vil være synlig for den som har skrevet innlegget. Hensikten med et slikt tiltak er å dempe fokuset på «likes» for å hindre brukerne i å sammenligne seg selv med andre, og potensielt føle seg mindreverdig og underlegen dersom innholdet de laster opp ikke genererer så mange «likes». Instagram har allerede testet en verden uten tommel opp-symbolet, men resultater og konklusjoner er foreløpig ikke lekket ut.

Det er for tidlig å hoppe til konklusjoner, men hvis fjerning av «liker»-knappen også kan være et tiltak mot trolling, er det å håpe at Facebook handler raskt. Monsteret må få mindre mat.