"Koser seg på konferanse": - Det er ikke likegyldig hvordan kvinner omtales i media

Språk er makt, skriver professor Ann Clancy om Harstad Tidendes overskrift om deltakerne på næringskonferansen Momentum.

Momentum Professor Anne Clancy sier at konferansen Momentum var faglig interessant. - Jeg ville nok ikke ha brukt ordet koselig for å omtale opplevelsen, skriver hun.  Foto: Kjetil Nilsen

meninger

Skal jeg bry meg om å skrive noe om språk og kjønn? Etter en del selvsensurering bestemte jeg meg for nettopp det. Det er de tre ordene Koser seg på konferanse (HTs nettside 20.11) som egget meg til å skrive (det skal nevnes at ordene senere ble fjernet og saken fikk en ny overskrift). Saken fortjener likevel oppmerksomhet.

Innlegget i HT skulle beskrive kvinnenes opplevelse av Momentum konferansen i Harstad 20/11 der temaet var kvinner og makt. Det var 200 kvinner i salen og ca. 17 menn. Hvorfor henge seg opp i ordene? Ordet koselig er et adjektiv som henviser til følelser av å ha det komfortabelt, sosialt og fint. Ordet koselig ville nok ikke ha vært brukt for å omtale en mannsdominert næringslivskonferanse.


Hanna bestemte seg for å bli sjef som 16-åring: – Jobben jeg har i dag var drømmen min

Allerede da hun var 16 år satte hun seg mål om en gang å bli sjef i treningsmagasinet Shape Up. I dag er hun redaksjonssjef i magasinet.

 

Under konferansen hadde professor og språkforsker Helene Uri et viktig innlegg om kjønn og språk. Hun beskrev hvordan kvinner og menn omtales forskjellig i media og at det ofte brukes uttrykk som henviser til mannekropp som hår på brystet, å ha baller for å beskrive mot og styrke. Ord som henviser til kvinnekjønn brukes i andre sammenhenger: eksempelvis, det er på tide at hun manner seg opp og Han kjører som en kjerring.

Uri formanet til språklig bevissthet og spesielt ved bruk av adjektiver. Valg av ord er viktig når noe eller noen skal beskrives. Det kan si noe om hvem vi er, hvordan vi oppfatter oss selv og hvordan vi oppfatter andre. I følge Uri er ikke dette flisespikkeri. Dagligspråket er spontant. Valg av ord blir en vane og vi tenker ofte ikke over de frasene vi bruker. Selv om verden går fremover kan språket henge etter.

Når vi ikke tenker over ord og uttrykk vi bruker kan vi ubevisst forsterke gamle rollemønstre. Det er ikke likegyldig hvordan kvinner omtales i media. Uri kom med mange eksempler og formanet oss til bevissthet om kjønnet språk. For eksempel: Hun er kvinnelig forfatter, mens en mann bare er forfatter. Å presisere kjønn er overflødig når menn med samme yrke omtales.

Les også: Redaktøren ble utfordret foran hele salen - her er hans var: Så forbannet nødvendig

Konferansen var faglig interessant. Jeg ville nok ikke ha brukt ordet koselig for å omtale opplevelsen. Momentum betyr trykk og bevegelse. Det var ikke vakker vuggesang i pausene. Teknomusikk tordnet fra høyttalerne og ga assosiasjoner til beat og bevegelse. Innleggene var personlige og velbegrunnet. Det ble henvist nøkternt til forskning og statistikk. 

Hva vi mener nå og hvordan media beskriver kvinner i samtid er viktig.

Det er slik at vi ikke skal drive med så mye selvsensurering at vi mister stemmen og blir tause.  Nei, vi må tørre å mene noe og dumme oss ut av og til. Vi skal fremover.


Slik fikser du kjønnsmakta på jobben

De 200 som var samlet til konferanse om kvinner og makt i byen, fikk konkrete tips til hvordan endre «mannsbastionen» Harstad.