MENINGER

Vannskutere i forvillet ferd

«De er som Hells Angels», sa en. En annen mente at dette er hæskukfæra.

FULL GASS: Kommunens areal er stort nok til at alle kan finne sin plass uten å ødelegge for hverandre. Jeg løfter saken gjennom lokalavisen og håper på at kommuneledelse, politikere, politi og folk flest engasjerer seg, skriver artikkelforfatteren. ILLUSTRASJONSFOTO: Torstein Bøe / NTB scanpix 

meninger

Vannskuteren er et fantastisk fremkomstmiddel. Du kommer deg raskt frem, mye raskere enn Hurtigbåten, og du kan legge til hvor du måtte ønske uavhengig av kai. For en leken fører kan jeg forstå at en åpen blank sjøoverflate, hvor ingen fartsbegrensninger finnes, er noe som må testes ut. Likeså med crosskjøring uten begrensninger i viker og langs holmer og skjær. På sekunder kan skuteren dukke opp rundt neset med øredøvende brøl så skumsprøyten står. Jeg ble fra land vitne til dette sist helg i Horsevika på Grytøya. Dette er min opplevelse.

Timer før to dundrende vannskutere freste og fosset inn i viken og gjorde mange krumspring der, var det et yrende liv av fisk, fugl og dyr. Jeg så mange makrellknuter hvor en kunne se fiskehodene stikke opp over vannflata. Terner stupte og fant sin føde. Silanda kom svømmende, en flokk på over 200 fugler dannet posisjon og jaktet på sitt bytte. Et fantastisk skue! Fem skarver satt på et skjær og tørket vingene. På et skjær lenger ut satt ørna med dagens middag og noen måker fikk smake på restene. Ei seivøe like ved var deres «ferskvaredisk» denne dagen. To niser skar overflata grasiøst på sin ferd sørover. En sel svømte frem og tilbake i vika. Den stakk hodet opp med jevne mellomrom for å puste og kikke seg rundt.