Debatt:

Kommer Harstad kommunes innbyggere nederst i «verdipyramiden»?

GRØNT NABOLAG: Artikkelfofatterne reagerer på reisningen av et større næringsbygg i dette boligdominerte området på Åsby. Foto: Knut Godø 

meninger

Vi registrerer gjennom Harstad Tidende at sentrale politikere, herunder medlem av planutvalget Jostein Rasmussen og ordførerkandidat og varamedlem av planutvalget, Eivind Stene, 23. mars i år gir Statens Vegvesen klar beskjed om ikke å ødelegge for båtmiljøet i Harstadbotn. Planutvalgets leder, Halvard Hansen, tilkjennegir også i samme avis omsorg for Harstadbotn Båthavn i forbindelse med de problemene Harstadpakken ligger an til å skape. Planutvalgets leder har i den saken stått fram og vært klar og tydelig på at båtforeningens behov skal ivaretas:

– Vi skal leve og bo sammen i denne byen. Vi kan ikke ha en veiutbygging som ikke tar hensyn til alle parter. Jeg krever at veivesenet finner gode løsninger, slik at båthavna ikke blir skadelidende, gjengir Harstad Tidende.


Arealplanen i Harstad er fra 2009: – Skuffende

Mange kommuner i Troms og Finnmark har utdaterte arealplaner. I Harstad kommune er arealplanen snart 10 år gammel.

 

Vi registrerer altså at trusler mot en båtforening fører til umiddelbart engasjement fra politisk nivå. Som «bare innbyggere/boligeiere» opplever vi at interessen for våre livsbetingelser og investeringer er fraværende. Misforstå oss ikke: Vi har ingen ting imot at politikere engasjerer seg for båtforeningen. Det er bra. Vi ønsker at våre politikere skal engasjere seg når samfunnsutviklingen skaper urimelige problemer for noen. Og vi ønsker inderlig at Harstadbotn Båthavn får være i fred der den er. Men det må være lov å påpeke den påtakelige kontrasten mellom det hjertevarme engasjementet utvalgslederen viser når en hobbyforenings betingelser trues av Harstadpakken, og den totale mangelen på medfølelse samme politiker har uttrykt gjennom samme avis overfor et helt boligområde som risikerer å bli ødelagt av et Sortlandsselskap som investerer i eiendomsutvikling.

Mindre merkverdig blir det ikke av at problemene for båtforeningen skyldes den store veiutbyggingssaken som skal ivareta fellesskapets behov, mens raseringen av vårt livsmiljø skriver seg fra et Sortlandsselskap som søker privat fortjeneste ved å investere i eiendomsutvikling.


Beboere kritisk til XL-Bygg på Åsby:

– Verdien på tomta synker

Randi Hægdahl i Gamle Stangnesvei er kritisk til XL-Bygg sine store planer på nabotomta.

 

I Gamle Stangnesvei har planutvalget tidligere, i forbindelse med samme Harstadpakke, vedtatt tvangssammmenslåing av eksisterende utkjørsler fra tre eiendommer. De praktiske problemer dette ligger an til å medføre for de berørte beboerne viste planutvalget ingen interesse for. Nå skal den nye kolossen lede tungtrafikken inn på samme vei/skolevei, med innkjøring vis a vis de tidligere omtalte utkjørslene. I den anledning spiller visst ikke trafikksikkerheten for skolebarna noen rolle. Nå er det ovenikjøpet total usikkerhet om det resterende av Harstadpakken blir fullført. Det er vel heller ikke noe problem for den besluttende myndighet, så lenge kommunen kan bli beriket med et gigantisk næringsbygg?

I forbindelse med Gullhaugen-saken har det fra flere av planutvalgets medlemmer vært rettet sterk kritikk mot administrasjonen. Det ble gitt byggetillatelse i strid med reguleringsplanen. Dette medførte blant annet tap av utsikt for saksøker. Kommunen tapte som kjent saken. I kjølvannet av denne siteres bl.a. Einar Mustaparta, medlem av planutvalget og Høyres ordførerkandidat til HT: -Kommunen må ta samfunnsoppgaven på alvor, og slik sørge for at belastningen på enkeltmennesker blir minst mulig.

Saken som skal behandles av planutvalget i begynnelsen av juni gjelder ny reguleringsplan for et område. Dersom den går igjennom, legger politikerne til rette for at et stort antall innbyggere kan påføres tap av utsikt og en mengde andre belastninger som langt overgår det naboen i Gullhaugen ble påført.

I HT 25. mars oppfordrer Einar Mustaparta (H) til engasjement vedrørende reguleringsplanen for Larsneset: «-Tiden for å engasjere seg i siktlinjer, tilgjengelighet til sjøen, estetikk og funksjonaliteten er nå. I første omgang trenger byen å ha fokus på helheten, sier Mustaparta.» Videre i samme artikkel står: «-Alt bør ikke overlates til utbyggere.».


Lakså la seg langflat og beklaget

Enhetsleder Jan-Inge Lakså ved Areal- og byggesakstjenesten i Harstad la seg langflat og beklaget det som har skjedd i saken om utplassering av søppeldeponi i Buveien.

 

Det er vanskelig å motsi Mustaparta på dette. Større utbygginger medfører store konsekvenser. Det bør derfor skje etter et helhetlig planverk. Hvis forslaget til reguleringsplan på Gangsås/Åsby skyldes mangel på næringsarealer, er dette et resultat av dårlig samfunnsplanlegging. Hvis årsaken er at utbygger/leietaker ikke ønsker å benytte eksisterende eller planlagte næringsområder, dreier det som om prioriteringer/preferanser. Løsningen er under ingen omstendighet å ødelegge et eksisterende boligområde og dets omgivelser fordi det tilfeldigvis ligger et ubebygd jorde der. Den planlagte virksomheten hører hjemme i et næringsområde, ikke i et boligområde.

Det har ingen ting med samfunnsplanlegging å gjøre om det reises et digert næringsbygg rett utenfor stuevinduet ditt fordi en driftig investor eller eiendomsspekulant har klart å få kjøpe noen mål grøntareal der.

Saken dreier seg ikke om for og mot XL-bygg. Det er ingen ting til hinder for å etablere byggevarehuset i kommunen. Det er ingen motstand mot det heller. Men det må plasseres på et sted hvor det ikke ødelegger bomiljøet for de som allerede lever sine små liv i området.

Vi forstår at etableringen medfører noen arbeidsplasser. Nå innebærer ikke dette en fullstendig nyetablering i kommunen. XL-bygg har vært her i mange år. Det er imidlertid ikke vanskelig å se at virksomheten er trangbodd i sine nåværende lokaler, og at det er behov for andre fasiliteter. Og det unner vi dem hjerteligst. Det er konsekvensene av den planlagte lokaliseringen som tvinger oss til å reagere.