Ny kino i Harstad – politisk stormannsgalskap og spill med felleskapets midler?

- Er du villig til å få et dårligere helsetilbud i kommunen fordi den heller vi bruke penger, sammen med private aktører, på en kino (og bibliotek) som det ikke er behov for?

Arkitektur: Jan Inge Hovigs fasade til Harstad kino. Artikkelforfatteren går i rette med dem som ønsker å flytte film ut av filmens hjem i Harstad. Foto: Privat 

La Harstad kino brukes til det den er bygget for

meninger

LESERINNLEGG:

En privat investor ønsker drahjelp til sitt bolig- og hotellprosjekt og ønsker at Harstad kommune bygger ny kino og bibliotek i dette. Det skal bidra til revitalisering av sentrum.

Deler av det politisk miljø har kastet seg på dette og rettferdiggjør det med at det er blitt behov for ny kino. Uten noen form for dokumentasjon for at dette er tilfellet. Det er bare en påstand. Nå skal dette «behovet» riktignok utredes. Bare det ikke blir et bestillingsverk. Det er nok å gå på kino noen ganger for å se at det ikke eksisterer et slikt behov.

Hvis den kommunale kinoen oppgave er å vise de filmer som til enhver tid kommer, så er oppgaven fullt ut ivaretatt. Det er fine lokaler, gode stoler og veldig lite folk. Stort sett. Det er mulig markedet ikke er større! Hvis man laget en oversikt (fyllingsgrad), som flyselskapene gjør, med utgangspunkt i tilgjengelige seter mot hvor mange som blir brukt, tror jeg man vil bli veldig overrasket. Det blir en lav prosent og milevis unna de 90% fyllingsgrad de norske flyselskapene opererer med i dag. Å tro at fire saler i seg selv skal få folk til å strømme til kinoen tror jeg blir som å tro på julenissen.

En må også kunne forlange at dagens kino drives bedre før en begynner å kreve mer kapasitet. I dag er det svært liten aktiv markedsføring av det som vises. Filmene annonseres stort sett ikke i lokalavisen engang. Ja det ligger på internett, men det krever en aktiv handling og det er som man vet mange nettsteder som konkurrerer om oppmerksomheten.

Det er også sparsomt med filmomtaler i lokalavisen. Det er nok mange med meg som blir oppmerksom på filmer som kommer gjennom de større avisenes omtaler. Og de avisenes er det ikke alle som leser. Harstad kino har ansatte som burde kunne håndtere dette bedre.

Det er forunderlig at den politiske alliansen som støtter dette prosjektet viser så lite ansvarlighet. De trosser fagfolkenes råd. Har de blitt for husvarme i sine posisjoner? Og har de mistet kontakten med velgerne? De må kunne stille et spørsmål på gaten omtrent slik:

Er du villig til å få et dårligere helsetilbud i kommunen fordi den heller vi bruke penger, sammen med private aktører, på en kino (og bibliotek) som det ikke er behov for?

Det noe absurd paradoksale en nå også hører fra noen interessegrupper er hvor fin kinoen er, bare en bygger den om til noe annet enn kino. Her legges det da opp til pengebruk i to ender; bygging av en ny kino det ikke er behov for og ombygging av en kino som fungerer meget godt til et annet formål.

La Harstad kino brukes til det den er bygget for og som den fungerer meget bra til.

Mange mener i dag at norske byer er i ferd med å bli en grå saus av stål, glass og betong uten lokal identitet eller noen vist interesse for å bevare det norske kulturlandskapet.

Harstad kan være byen som evner å ta vare på sin identitet. Det vil fortsatt være et godt bidrag til et levende sentrum. Den kinoen vi har er en del av det. En arkitektonisk perle som mer enn godt nok oppfyller den funksjon den var bygget for.