Liv og helse: Harstad kommune har et overordnet ansvar for sikkerhet og beredskap for alle sine innbyggere, herunder brannberedskap, akuttmedisinsk beredskap, legevakt, nødvendig helse- og omsorgstjenester og andre akutte situasjoner. Brannberedskap er styrt av Lov om vern mot brann, eksplosjon og ulykker med farlige stoffer, mens akuttmedisinsk beredskap er regulert av Lov om spesialhelsetjenester. Sistnevnte lov forplikter helseforetakene til å tilby akuttmedisinsk beredskap, nødmeldetjeneste og ambulansetjeneste.

UNN og Harstad kommune har hovedansvaret for å få på plass en beredskap i øyriket, som gjør at innbyggere og folk som oppholder seg på øyene kan føle seg trygg hvis ulykker eller sykdom skulle inntreffe. Per i dag har de skapt en stor usikkerhet og utrygghet blant øyfolket om hva som vil skje etter 1.1.2019. UNN vil erstatte ambulansebåten med ambulansebil fra UNN Harstad via ferge, som skal ha døgnberedskap. Kommunestyret hadde ingen innsigelser på dette da de behandlet saken i desember 2016. Det er verdt å nevne at heller ikke Kommunedelsutvalget for øyriket hadde noen innsigelser mot at ambulansebåten skulle fjernes.

Lege Frank Hilpüsch kom i HT den 23.august kom med flere oppklarende og viktige momenter omkring akuttberedskapen i øyriket. Han peker på at responstiden (utrykningstiden) til Bjarkøy forlenges fra dagens 15 minutter til minimum 60 minutter. For Sandsøy blir den forlenget med 15-25 minutter, for Grytøy i beste fall uendret fra dagens responstid. Dette er i beste fall om ferga ligger til kai på Stornes når ambulansen ankommer. De øvrige øyene står uten akuttmedisinsk beredskap, foruten helikoptertjeneste når været og siktforholdene tillater det. Han peker også på at den lokale beredskapen ved Bjarkøy sykehjem (Bjarkøymodellen) må styrkes for å kunne håndtere denne typen beredskap i hele øyriket.

Beredskapsferge er en svært dårlig løsning for å ivareta den akuttmedisinske beredskapen for HELE øyriket. Det er snakk om trygghet og beredskap for rundt 800 øyværinger, samt et hundretalls fritidsfolk og hyttefolk, som oppholder seg på øyene i helgene og feriene. UNN fraskriver seg sitt ansvar med å opprettholde en best og raskest mulig akuttberedskap, slik dagens løsning med ambulansebåt gjør. Det handler om kortest mulig responstid. Alden opereres med et dyktig mannskap og ambulansepersonell, som i allskens vær og forhold er på pletten for øyfolket når ulykker og sykdom oppstår. Slik vil det ikke være i fremtiden med beredskapsferge og helikopter. Altfor mange ulike faktorer og scenarier med ferga skal klaffe for at responstiden blir like kort som i dag.

Beredskapsplan for øyriket handler ikke bare om akuttmedisinsk beredskap, men også om brannberedskap. Ifølge kommunestyrets vedtak av 8.desember 2016 skal brannberedskapen styrkes på øyene nord i kommunen. De lokale brannkorpsene på Bjarkøy og Lundenes skal bestå med en samlet mannskap på 18 personer (10 på Bjarkøy og 8 på Lundenes). Videre skulle det investeres i ny brannbil til øyriket, som skal være stasjonert på Bjarkøy. Neste to år etter vedtak har man fremdeles den samme gamle brannbilen, som går varm i motbakker og er som veteranbil å regne (83-modell). Ingen ting har skjedd. Hvorfor følger ikke kommunestyret her opp sine egne vedtak?