Kronikk:

Kristoffer Holst må ikke glemmes

Maleren fra Harstad, talentfull og sentral i kretsen av Matisse-elevene, er kanskje i ferd med å gå i glemmeboken. Det må ikke skje.

– STOR MALER: – Det gjenstår en del før Kristoffer Holst får den plass han fortjener i folks (og nasjonens) bevissthet, skriver artikkelforfatteren. Her er Holst malt av hans forlovede, Ingeborg Jensen. (Bilde fra «Lengselens vinge»).  Foto: Harstad Tidende

meninger

Første gang jeg hørte om Kristoffer Holst (1884-1909) var i 1994. Det skjedde under studier i kunsthistorie ved UiO, og foreleseren var professor Marit Werenskiold, ingen hvem som helst foreleser forresten. Werenskiold hadde nemlig tatt magistergrad over de norske Matisse-elevene, hvorav Kristoffer Holst var den ene, utgitt i bokform i 1972. Det gjorde et sterkt inntrykk. Født på Sama hadde jeg utallige ganger trasket mine barnesko gjennom Holst-gården, på vei til familien på Trondenes, helt uvitende om at jeg gikk forbi stuen til en stor maler. Sommeren 1996 stod jeg endelig foran Bårstua til Kristoffer Holst, og måtte nesten klype meg i armen. Jeg ville inn og se, men alt var stengt og ikke tilgjengelig for besøkende. Jeg oppsøkte biblioteket og fant ut at Karl Erik Harr hadde et lite innlegg om Holst i Harstad Tidende i 1964, den gang i forbindelse med Festspillene i 1965. Innlegget het ”Maleren Kristoffer Holst – et talent og en tragedie.” Holst druknet under bading i Hagavannet sommeren 1909, like før hans 25-års dag. Men du verden så mye han hadde rukket i sitt unge liv!

Kunstskatten

Så falt ”bomben.” Lørdag 16. september 2000 kunne Harstad Tidene skrive om oppsiktsvekkende funn gjort i forbindelse med salget av Holst-gården. De nye eierne hadde også fått med seg Bårstua, noe som viste seg og inneholde to kasser med malerier og tegninger, pluss noen etterlatenskaper fra Holst. Allerede 20. september var det et nytt innlegg om kunstskatten i Harstad Tidende. Det var konservator Ola Jacob Furset ved Trondarnes Distriktsmuseum, i dag Trondenes Historiske Senter, som smilende uttrykket håp om at senteret skulle få ta hånd om Holst-funnet. Furuset kunne fortelle at museet på Trondenes fra før hadde elleve skissebøker fra Kristoffer Holsts hånd. Har de det fortsatt? Og hva har skjedd videre med det store funnet?

Noen som vet?

Min akademiske reise tok en annen retning, men Holst ble ikke glemt. Da maleren Karl Erik Harr kom ut med sin glimrende biografi ”Vals i Concarneau – maleren Kristoffer Holst. Fra Harstad til Bretagne” i 2003, ble nysgjerrigheten vekket på nytt, men uten at jeg hadde anledning til å gå videre i min søken. I år har Lillehammer Kunstforening en utstilling over de norske elevene hos den franske maleren Henri Matisse - ”Pariserne.” Holst er ikke representert. Og igjen dukket spørsmålet opp. Hvorfor er Kristoffer Holst så lite kjent? Jeg tar en telefon til Trondenes Historiske Senter og får snakke med den hyggelige kuratoren Børge Evenes, men uten å bli særlig klokere. Evenes anbefalte meg derimot å ta kontakt med Kristian Holst. Jeg tar mot til meg og sender en mail til Holst – hva har skjedd med Kristoffer Holsts arbeider? Holst svarer at han har det svært travelt for tiden og ber meg kontakte ham senere. Det skal jeg, men jeg klarer ikke å vente. Jeg sender en SMS til Karl Erik Harr, Nord-Norges store maler og den som sannsynligvis kan mest om Kristoffer Holst. Til min store overraskelse ringer Harr meg tilbake, men som dessverre har liten kjennskap til det store funnet og anbefaler meg å kontakte kjøperne av Bårstua.

Var Kristoffer Holst en stor maler?

Ja – det mener i hvert fall Harr og Werenskiold, et talent med stort potensiale. Det viser seg allerede i portrettene malt under studietiden i München. Harr skriver: Nydelig behandling av lys og skygge. Fri modellering av hodets skulpturelle verdier. Dette viser hvilken stor begavelse vi har med å gjøre.

Portrettene var av høy kvalitet, noe bildene i Harrs bok også klarer å få fram. Uttrykksfulle og vakre trer de fram med sin personlige tyngde. Holst reiste til Paris i 1907 og man kan følge hans utvikling under korreksjonen fra Matisse. Fra Holsts skisseblokk har Harr hentet tegninger av modeller, tydelig forenklet i uttrykket og med stiliserte former og konturerer. Ikke noe spektakulært i Holsts kunst, på ingen måte provoserende, heller ingen skandaleomsuste omtaler, skjønt hans akt-skisser var dristige for sin tid, skriver Harr. Opptatt som elev ved Matisse-akademiet skulle i seg selv være dokumentasjon god nok på hans talent.

Hvorfor er Kristoffer Holst så lite kjent?

Kristoffer Holst er slett ikke ukjent. Han har vært representert på en rekke utstillinger. Den første var hos Blomquist i 1909, senere i Harstad på midten av 1930 tallet, og ved Harstad bys 50 års jubileum i 1954, der 9 av hans bilder var utstilt. Under Festspillene i Harstad i 1965 var han representert på utstillingen ”Fire Harstad-malere fra århundreskiftet frem til i dag” og på utstillingen ”Matisse-elevene” i Oslos Kunstforening i 1970. Han var representert under Festspillene i Harstad i 1994 og i 1999 i en utstilling kalt ”Nord-norsk kunst i et historiske perspektiv.” Han var utstilt i Galleri NordNorge i 2004 under Harstad bys 100-års jubileum, og siste gang i 2009 i forbindelse med hans 100 års dødsdag. Det er satt opp en minneplate ved Hagavannet ute på Trondenes der han druknet. I tillegg er det laget en kabaret, ”Lengselens Vinge”, som var fremført av Ola Bremnes, Karl Erik Harr og Knut Erik Sundquist.

Likevel gjenstår en del før han får den plass han fortjener i folks (og nasjonens) bevissthet. Vi trenger kunsten til Holst. Særlig i dag hvor ”alt” er kunst, gjør det godt å hvile øyet på et landskap som taler til deg, slik som i bildene ”Samasjøen” og ”Fra tunet på Holst-gården,” hvor vi formelig kjenner angen av tang og tare, grønne enger, snødekkede fjell og mektig Nord-norsk natur.

Så, fikk jeg oppsporet det store kunstfunnet? Ja, det gjorde jeg. En meget hyggelig eier av Bårstua, Knut Erik Sundquist, kunne fortelle meg at hele funnet er i gode hender i hans familie. Han forteller om de to kassene, inneholdende 20 sammenrullede oljemalerier og en rekke akt-skisser, alt nedstøvet og bortgjemt. Maleriene sendte han til sin venn, maleren Oscar Bodøgaard (1923-2011), som restaurerte og satte 5 av bildene i stand, og som nå henger i hans stue, 2 aktbilder, et portrett av Holsts gode venn, Severin Grande, et bilde av en ukjent kvinne med hatt og et modell-bilde. Jeg venter på en permanent utstilling av Kristoffer Holsts kunst. I 2019 er det 110 år siden hans død – er ikke det verdt en utstilling? Det er registrert vel 70 malerier og tegninger etter Holst. De fleste, slik jeg har brakt på det rene, er i privat eie, hvilket jeg tror kan være en av grunnene til at han er så lite kjent.

Tusen takk til Sundquist for vennlig imøtekommenhet i min søken etter Kristoffer Holsts kunst. Det samme gjelder Kristian Holst, Børge Evenes og Karl Erik Harr. Evig takknemlig!