Harstad Tidende klarte kunststykket å vekke min interesse for Contrastofestivalen. Det var noe ekstra ivrig og blødende engasjerende med artikkelen som redegjorde for innholdet i Contrasto 2018.
"Du må holde ham inntil deg! Hold ham inntil deg."
Nå - det var på tide - jeg ville prøve meg som publikum på Contrasto. Og jeg angrer ikke. Både du og jeg, alle sammen, elsker kvalitet, og det har jeg skjønt om Harstadfolk - man kommer seg ut når de beste står på scenen. Folk i her byen skjønner når noe viktig er på gang. Vivaldi med De fire årstider var rock’n’roll for en Contrastopilot! Og selvfølgelig stinn brakke!
«Charlie Siem», sier min nabo og viderekomne Contrasto-gjest Ingerline rett før konserten i kirka begynner, «han er modell for Calvin Klein!» «Hva!», sier jeg, «er det han mørke britiske? Han som har vært på Skavlan?» Jeg innser at jeg ikke aner noe om musikerne. Jeg vet ingenting bortsett fra at de er de de dyktigste i sitt fag.
- Det er så mye kjærlighet, noe har truffet oss rett i hjertet
Det skjer her! Tenker jeg. I Trondenes kirke. I dette lille kirkerommet står verdensstjernene.Og jeg fikk det med meg!
Konserten går så altfor fort, det ender med den lengste trampeklapp og stående applaus en kan tillate i et kirkerom, og bakerst står Arve Tellefsen og er liksågreit publikum på siste forestilling i årets Contasto.
Jeg er fylt med lys og bobler, av energi, tenk at jeg faktisk kom meg avgårde, fylt av dette nå, det unike og geniale i denne opplevelsen bærer jeg inni meg helt til neste år. For i 2019 skal jeg ha festivalpass, og du blir med. Klassisk er det virkelige rock’n roll! Til folket!