LESERINNLEGG:

OPS-opplegget er veien å gå, samarbeid mellom offentlige og private interesser vil gi midler og muligheter. Og noen trykker på, byens kinokapasitet er altfor liten. Kommunen ser seg rundt og konstaterer at Harstad Bibliotek også bør finne nye, egnede lokaler! -Sammen med kinoen, synergieffekter må vite.

Konklusjonen blir at kino og bibliotek burde få plass i et «signalbygg» på Larsneset i samspill med et større privatfinansiert utbyggingsprosjekt-. Og kommunestyret vedtar å be Rådmannen sette i gang en utredning som blant annet skal innbefatte et konkurrranseopplegg og kostnadsoverslag – i kontrast til Rådmannens innstilling i saken.

Dette gir viktige signaler til de privatengasjerte arkitekter og deres oppdragsgivere. Og det starter en kommunal prosess som neppe blir kostnadsfri.

Man burde ta av seg eventuelle hodeplagg i beundring over slik handlekraft! MEN, til Harstad kommunestyre må bemerkes:

I. a Vet man noe som helst om Kinoens rombehov utover ønske om utvidede visningsmuligheter og ønske om oppgradering? Og at dette ikke er mulig å få til innenfor « Samfunnshusets» nåværende samlede bygningsvolum? I dag disponeres 2 saler + kontorarealer.

I. b Kjenner Kommunen om andre grunner til eventuell flytting utover at opplegget vil kunne utløse økt tilstrømming til Harstad sentrum?

II. a Harstad Bibliotek flyttet inn i nybygg i 1992, skreddersydd for formålet. Virksomheten er veldrevet og effektiv med minimumsbemanning. Biblioteket har rombehov hvis Biblioteklovens intensjoner skal oppnås, men med de ressurser som i dag er stilt til disposisjon, er arealet tilstrekkelig. Viktig er at publikum har adgang fra gateplan.

II.b Harstad Bibliotek rangeres i dag av befolkningen som en av kommunens beste service-ytere. Som de fleste andre bibliotek i Landet erfarer det synkende bokutlån. At fallet i hovedsak falt sammen med Byens innføring av bomringsystem er nå én ting, men effekten har også dypere årsaker. PGA en stadig mer altomfattende digitalisering av samfunnet, er boken som gjenstand ikke lenger en hovedfaktor i folkeopplysningssammenheng. Men kunnskapsformidling er det et akselererende behov for, blant annet informasjon. Men ikke bare hvordan søke, i langt større grad må man bidra til et grunnlag for innsikt og forståelse av en problemstilling. Biblioteket er i dag i ferd med å bli en sentral læringsinstans i samspill med skoleverket!

II. c Bibliotekets tjenesteyting er langt mer enn bokutlån. Stikkord er besøkstall, informasjonsformidling, veiledning, adgang til internett, åpne arrangement mm.

II.d Harstad Bibliotek er allerede sentralt plassert i bybildet og trenger hver kv.m de disponerer. Hvis en flytting medfører mindre areal, reduksjon i personale og vanskeligere tilgjengelighet, kan det være grunn til å spørre om hvilke interesser som styrer denne kommunen.

Harstad Biblioteks primære utfordring i dag er for små bevilgninger til drift, men det er en annen sak.