LESERINNLEGG:

Vårt daglige lekeområde, sommer som vinter. ”Sør i marka”, et utslåttområde som var tilleggsjord til Sørlia, slåtta om sommeren, og heimkjøring av avlinga fra løa på slede om vinteren.

Fisking i Småvatnan, og en snartur opp på Soltua, kanskje tok vi med oss Nattmålsnuten, Sørvikfjellet og Langvatnet i samme slengen. Mange vann å fiske i.

Sommer som vinter kunne vi boltre oss i spennende natur med masse utfordringer.Hvem kom seg først til Soltua og Finnslettheia? Hvem torte å sette utfor de bratteste skrentene? Hvem torte å hoppe salto utfor Svarthompen?

Nå var jo jeg bare en liten jente som hang på mine eldre brødre og deres kompiser.

Tverrelvdalen mot Ramskaret og Torskvasstinden, Gråhøgda og Storhøgda var jo bare småturer. Det kunne være i måneskinn på skare, med sykkel eller sko, eller på ski i løssnø. Fantastisk. En liten tur til ”ho mor” i Kilbotn, men med en liten avstikker opp til Blåhatten for utsiktens skyld, eller ned til Pevasselva for å fange fisk.

Vi hadde verken strøm eller veiforbindelse til Sørlia, så vi levde etter det.

En snartur til Strømsbotn for å leke i fjæra kunne vare hele dagen, og vi var bare i førskolealderen – vi fulgte bare stiene etter husdyra, og avstandene ikke store, 8 km til Kilbotn og det samme il Strømsbotn.

Vi tilhørte jo Kvæfjord kommune under vår oppvekst. På denne tid var det allerede bygd mange hytter av ”byfolk”, og det ble mer. Utbygging langs Steinsåsvatnet , Storvatnet og Buttelvatnet. Vi unger syntes det var veldig morsomt, for vi fikk jo nye venner overalt.

Den veiløse lille bygda ble et utfartssted for Harstads befolkning. På vinteren var det bilkø fra Tømmeråsen, og etter hvert som veien ble bygd videre, helt til Sørlia. Ved store utfartsdager måtte politiet være tilstede for å sikre fremkommelighet.

Jo, det var tider. Alle fant seg sin plass i i det unike kuperte solvendte terrenget.

Hinnøyløpet starta for ca 50 år siden, og vi syntes det var stas at”vårt” område var så populært. At de ville ha løypa over gården, og ha saftstasjon der var bare artig. Hele ”ungeflokken” i Sørlia ble med.

Hvorfor skriver jeg dette?

Jo, debatten om skytefeltet og den enorme utbygginga som skal skje….

Dette er et lite område, og det er omkranset av et tett befolka distrikt. Det satte i gang en tankeprosess. Hva er det som foregår? Denne lille delen av Hinnøya kan jo ikke dekke de store oppgavene som Forsvaret ønsker.

Er det mulig å tilrettelegge for friluftsliv for alle etter dagens krav?

Selv om Kvæfjordløyper gjør et fenomenalt arbeid, og de fleste trekker dit for å gå i kø i de fantastiske løypene, så håper jeg framtida tar tilbake litt av fortida – å gå sine egne veier i ”ubrukt” snølagt område, finne en rolig liten lomme, og lytte på den stille naturen, og kanskje litt bærplukking. Vi trenger det også.

For Sørvik, Kilbotn, Harstad og Kvæfjord er dette turområdet så unikt, at det er ubegripelig for meg at Harstad kommune kan overse dette.

En annen ting er at dette øvelsesområdet som er lagt til rette for Forsvaret, ligger i nedslagsfeltet med avrenning til vannreservoaret for Harstads befolkning. Vet alle hvor mye ammunisjon som blir brukt her, og hvor mye mannskap som er i området ved skyteøvelser?

Det ble store overskrifter i avisene om en eller flere hytteeiere skulle få ”duppe” seg i vannet om sommeren.

Ingen har skrevet om hvordan det har vært for den lille familien med gårdsbruket i Sørlia, om det å overleve med alle trusler om nedleggelse på grunn av eventuell forurensing. Hvordan det har vært å leve med Forsvarets utvikling gjennom årene og hva det har betydd for familien, har ikke Harstad kommune spurt om. Nei, i stedet tar de strupetak på livsgrunnlaget som er bygd opp fra ingenting.

Er det på grunn av forsterka Forsvarsutbygging og eventuell forurensing, at de vil kjøpe ut gården og livsgrunnlaget for familien.

Nei Harstad kommune, ta dere av de innbyggerne dere har, og tenk at det skal være godt for alle å bo i kommunen, enten det er i sentrum eller på landet.