REHABILITERINGAVDELINGEN VED UNN HARSTAD, EN VIKTIG RESSURS FOR KOMMUNENE

Et av formålene ved Samhandlingsreformen (St.meld 47 2008 -2009) er at det skal bli bedre samhandling mellom spesialisthelsetjenesten og kommunene. Pasienter skal få god hjelp nærmest mulig der de bor, og det er viktig med god samhandling når pasienten flyttes mellom sykehus og kommuner.  Kommunene har fått større ansvar for rehabilitering. Rehabiliteringsavdelingene i Lødingen og Sjøvegan er lagt ned og kommunene er i en etableringsfase innen rehabilitering. Det tar tid å bygge kompetanse og et godt rehabiliteringstilbud.

Andelen eldre i befolkningen øker og det blir flere personer med sammensatte sykdommer og funksjonshemninger.  Med god rehabilitering får disse personene utnyttet sine muligheter og de vil klare seg best mulig både hjemme og i jobb.  Dette er viktig for den enkeltes livskvalitet og det er samfunnsøkonomisk lønnsomt. Skal en slik utvikling lykkes, krever det høy kompetanse i rehabilitering og god koordinering mellom spesialisthelsetjenesten og kommunen.

Siden kommunene har fått flere oppgaver innen rehabilitering, gir staten støtte slik at helsepersonell kan ta relevant videreutdanning, og kommunen kan møte nye utfordringer. Det er likevel ikke samsvar mellom stimuleringsmidlene som gis og de oppgavene disse skal dekke. Det tar også flere år å bygge opp kompetanse i kommunene.  I denne fasen er kommunen avhengig av råd og veiledning fra spesialisthelsetjenesten

Ved UNN, Harstad er det en velfungerende rehabiliteringsavdeling. Avdelingen har spesialkompetanse på flere områder, blant annet egne opplegg for pasienter som får synsproblemer som følge av hjerneslag, noe som de er alene om i regionen. Rehabiliteringsavdelingen tar imot pasienter fra andre avdelinger på sykehuset som er i et tidlig rehabiliteringsforløp. På den måten frigjøres behandlingsplasser på medisinsk og kirurgisk avdeling slik at disse får større kapasitet. UNN Harstad drives effektivt og Rehabiliteringsavdelingen har en sentral rolle i denne driften.

UNN Harstad ligger i det mest befolkningstette området i Nord-Norge.  Det er sannsynlig at behovet for rehabilitering vil øke som en følge av større andel eldre og at flere personer har komplekse og sammensatte lidelser. Det er et mål at rehabilitering skal foregå nærmest mulig der pasienten bor.  Det er underlig at rehabiliteringen ved sykehuset i Harstad skal reduseres med fire senger samtidig som rehabiliteringstilbudet i Tromsø skal økes med tre senger. Dette for å gi bedre tjenester til befolkningen i Nord-Troms. Det vil være naturlig å øke det totale rehabiliteringstilbudet i helseregionen, og ikke bygge ned i Sør-Troms, med den konsekvens at pasienter herfra må til Tromsø for å få spesialisert rehabilitering.

For kommunene som sokner til sykehuset i Harstad dreier det seg om mer enn bare en reduksjon av fire senger. Det er ingen representanter fra Sør-Troms I styret for UNN eller styret i Helse Nord. Det er av den grunn et spesielt ansvar for disse styrene å ivareta Sør-Tromsområdet sitt behov for et veldrevet sykehus i Harstad. Ingen er tjent med den usikkerheten som reduserte senger ved rehabiliteringsavdelingen har skapt. Usikkerheten gjelder ikke bare for pasienter som trenger sykehusbasert rehabilitering. Dette forslaget er en svekkelse for hele sykehuset og for de kommunale rehabiliteringstilbudene, som raskere vil få overført sykere pasienter. Muligheten til råd og veiledning fra UNN Harstad til rehabilitering vil bli redusert.