LESERINNLEGG:

I Harstad Tidende papiravis 5. april innbyr Harstad kommune til innspillmøte om kulturplan for kommunen. Undertegnede er forhindret fra å møte, og vil derfor fremme følgende gjennom avisen:

Da felles historie er det som binder et hvert samfunn sammen til en enhet, regner jeg med at kunnskap om Harstads historie blir betraktet som en viktig kulturfaktor for byen (kommunen). Derfor ser jeg et potensial for å forbedre kunnskapen om denne felles arven.

Hvordan formidles lokalhistorien i dag?

Det finnes ingen kommunal plan eller organisering av lokalhistorie-formidling. Bortsett fra at kommunen brukte store ressurser på å utgi en historiebok i 2003 (Ved egne krefter), er ytterligere forskning ikke en del av kommunens strategi på området. Det har derfor vært opp til enkeltpersoners eget initiativ å grave frem fortiden fra arkiver, dokumenter og vitneutsagn. Noen tilskuddsordning til publisering av slikt arbeid har heller ikke vært synlig på kommunens budsjett.

Fra tid til annen kommer det selvfinansierte bøker av lokalhistorisk verdi. Jeg vet ikke om lokalhistorie inngår i Harstad-skolenes pensumprogram og hvilke læremidler som eventuelt brukes, men jeg vet at i hvert fall en av skolene avsetter en temauke for å gjøre elevene kjent med byens fortid.

Harstad Tidende har fra tid til annen stoff av lokalhistorisk verdi. Det samme har Årbok for Harstad som utgis hver høst av Harstad historielag.

De viktigste offentlige formidlere av lokalhistorie er Harstad bibliotek og Sør-Troms museum. Sistnevnte med en verdifull bildesamling som er å finne på nett.

Visuell historieformidling.

Byen har en rekke historiske «monumenter» i form av bygninger som er over 100 år. Kunnskap om disse gir også kunnskap om historien bak. Men det gjøres ingen synlig innsats fra kommunens side for å fremme denne delen av historien.

Byen har diverse statuer, byster og markeringssteder som har relevans til byens historie og som i ulik grad blir gitt offentlig oppmerksomhet. Det som har med andre verdenskrig å gjøre har fått prioritert, mens andre viktige visuelle elementer for historieforståelse ikke kommer til uttrykk på en organisert måte. Dette er enkelt og kostnadsfritt å gjøre noe med.

Vi har eksempler på at privat initiativ har ført til positive kommunale tiltak. Men vi har også eksempler på at feilaktig historieformidling har vært brukt til å påvirke politiske beslutninger.

Markering av hermetikkindustrien

På Hamnneset var det i mange år en stor industri som har hatt betydning for byens utvikling. Spesielt kan nevnes de mange hermetikkfabrikkene som sysselsatte hundrevis av personer i en tid hvor det ellers var nød og fattigdom. Bare en av fabrikkbygningene er bevart og har i dag navnet «Ludo», noe som ikke sier noe om bygningens historie. «Hermetikken» hadde vært et bedre navn. Utenfor bygningen er det reist en fin skulptur. Men den gir på ingen måte assosiasjoner til byggets opprinnelse. Her hadde det passet bedre med en skulptur som minnet oss om de mange hundre kvinnelige arbeidsplassene i «hermetikken».

Forslag: Bygningen «Ludo» vil om et par år ikke lenger være kro for Studentsamskipnaden. Da vil det passe å gi bygningen et relevant navn og markere dens historie også på andre måter. (Det er Statsbygg som eier bygningen, og de vil sikkert være positive til navneendring.)

Finnmarksleiren på Trondenes

Brenningen av Finnmark og Nord-Troms i 1944 var en historisk tragedie. Hovedleiren for flyktningen derfra lå på Trondenes. Leiren var stor og var organisert som en middels stor Finnmarks-by. Landskapet på Trondenes ligger der ubebygd og enkelte brakkemurer er synlige. Men det finnes ikke et eneste visuelt minnesmerke om denne betydelige hendelsen i byens historie.

Forslag: Vi trenger en visuell markering av Finnmarksleiren på Trondenes med informasjon om den.

Historieformidling på nett

I 2007 startet Norsk Lokalhistorisk Institutt et nettsted kalt Lokalhistoriewiki.no. Her ble det tatt personlig engasjement fra privatpersoner i Harstad som mente at vi måtte være med på denne statlige satsingen på dokumentasjon av vår lokalhistorie. Resultatet ble den lokale portalen kalt Harstadleksikonet, Deretter ble lagt ut flere hundre artikler om Harstad samt over 1000 bilder fra byens historie. (Selve systemet er kjent fra Wikipedia.) Kommunen som sådan er ennå ikke involvert i dette viktige arbeidet.

Forslag: Kommunen bør ta kontakt med dem som i dag redigerer nettstedet og diskuterer et kommunalt engasjement for organisert og målrettet drift av leksikonet. Dette vil ikke medføre kostnader for kommunen, da staten drifter leksikonet og redigeringen er basert på frivillighet.