Den største utfordringa nå ligger i å overvåke havområdene som er mer enn 6 ganger større enn Fastlands-Norge. Norge har ansvar for å forvalte store og verdifulle fiskeressurser mot overfiske. Og vi har et ansvar for miljøet, redningstjeneste og suverenitetshevdelse.

I dette arbeidet har det vært et naturlig valg å ha kampflybase i Bodø og overvåkingsbase på Andøya. Men nå legges disse ned. De nye kampflyene F-35 er flyttet til Ørlandet med Evenes som fremskutt kampflybase. Og patruljeflyene på Andøya som overvåker havområdet, skal flyttes til den fremskutte flystasjonen på Evenes. Det sjøbaserte luftforsvaret forlater kysten. Og verdifull kunnskap og samarbeid mellom virksomhetene, brytes ned. Redningstjenesten i Bodø og kystvakta på Sortland blir underordnede samarbeidspartnere.

Den eneste rimelige forklaringa på den vedtatte strategiplanen til politikerne, har vært å spare penger til dyre våpen som kampfly F-35, nye overvåkingsfly P-8 Poseidon og nye helikopter NH-90. Regjering og storting satser på utstyr og bygger ned baser, leirer og annet dybdeforsvar.

Med Orion-flyene på Andøya var det norsk mannskap som betjente. Nå skal overvåkingsflyene byttes ut med det som USA, England og Australia også skal skaffe seg. Flyene må ha større løftekapasitet fordi de skal ha med seg mer utstyr.

Med de 5 nye Poseidon-flyene vil vi være avhengig av amerikanerne, både på bakken og i flyets 9 manns besetning. Det amerikanske forsvarsdepartementet vil sette krav og begrensninger for overføring av teknologien som følger med. P-8 Poseidon er et militærfly laget av Boeing for krigføring mot ubåter og for elektronisk overvåking. Det har mulighetene til å sende ut og lytte på sonarbøyer. Flyet kan bevæpnes med torpedoer, dypvannsbomber, missiler og andre våpen. Dette er neppe det best egna utstyret for å avdekke overfiske og holde ressurskontrollen innenfor vår 200 nautiske mils økonomiske sone.

Denne endra strategi er ikke egna til å hevde vår suverenitet. Tvert om, denne strategien er å gjøre oss mer avhengig av de landene som leverer dette utstyret. Denne teknologien holder produsentene på, en teknologi som gjør oss mindre uavhengig. Sammen med utstyret må det følge rådgivere og mannskap som kan betjene og vedlikeholde dette. I all hovedsak blir det amerikansk mannskap stasjonert fast på norsk jord. Dette mannskapet har som primæroppgave å innhente etterretningsdata og å overvåke russiske ubåter i Nord-Atlanteren. Å vokte om ressursene i havet blir underordna.

Endringa av basepolitikken her, er ei endring fra ressursovervåking til etterretningsovervåking i nord. Tydelig kom det fram ved at de nye NH-90 helikoptrene prioriteres for fregattene og ikke kystvakta. Kan det og være hensynet til amerikansk besetning som gjør at en flytter overvåkingsflyene til den fremskutte kampflybasen på Evenes?

Denne endringa i forsvarspolitikken er med på å dra Norge inn i skarp konfrontasjon med Russland, og sannsynligvis vil det sette en strek over det fiskeripolitiske forvaltningssamarbeidet om fiskeressursene i nord. Våre nasjonale interesser blir underordna amerikanernes konfrontasjonslinje mot Russland.