Målet ser fortsatt ut til å være et stykke unna. To eksempler i Aftenposten nylig: Sykehuset Østfold hadde i fjor 3800 korridorpasienter - som er 3800 flere enn hva det tre år gamle sykehuset ble planlagt for. Ingen ledige rom er en ukentlig problemstilling også på det nye St. Olavs Hospital i Trondheim, med prislapp 14 milliarder kroner og 200 færre senger enn i det gamle. Pasientenes liggetid reduseres stadig ved norske sykehus, i gjennomsnitt nærmer det seg en halvering av antall døgn siden 1990. En god del av forklaringen har med medisinsk/teknologiske fremskritt å gjøre.

Men statistikken for liggetid og korridorpasienter gjenspeiler også en samhandlingsreform som ikke har svart til forventningene. Den nå seks år gamle reformen gikk i korthet ut på å overføre pasienter fra sykehuset til hjemkommunen så snart det var medisinsk forsvarlig. Kapasiteten skulle dermed styrkes ved sykehusene, mens den enkelte kommune måtte sørge for egnede tilbud til pasienter med behov for etterbehandling i helsevesenet. Kommuner som ikke fulgte opp, måtte dekke kostnadene for ”overflødige” sykehusdøgn.

I praksis styres imidlertid samhandlingen mellom kommunen og sykehuset av økonomiske incentiver, ikke av hva som er best for pasienten. Det hevder en av reformens mest profilert kritikere, geriatriprofessor Torgeir Bruun Wyller. Og professor og overlege Sven Erik Gisvold ved St. Olavs Hospital gir denne virkelighetsbeskrivelsen: Vakthavende leger og sykepleiere blir opplært til å tenke på hvordan de kan unngå innleggelse av pasienter, i stedet for å fokusere på hvordan pasienten kan få best omsorg

Siste versjon av Nasjonal helse- og sykehusplan levner ingen tvil om et økende behov for sykesenger fremover. Da må tilbudet styrkes i kommunene. Men samtidig må man se med kritisk blikk på oppgjørsordningen mellom sykehus og kommune. Når pasienter skrives ut for tidlig og må legges inn på nytt, blir det dyrere for alle parter. Og, som professor Wyller påpeker: de som risikerer det største tapet, er eldre pasienter og pasienter med flere og diffuse symptomer som ikke så lett lar seg diagnostisere.