LESERINNLEGG: Harstad kino, en velfungerende kino med store arkitektoniske kvaliteter.
Det har tilsynelatende oppstått et akutt behov for ny kino i Harstad. En ny kino i det planlagte nybygget på Larsneset lanseres nå som en del av medisinens som skal berge Harstad sentrum. I debatten som har gått virker det som det er helt glemt at Harstad allerede har en velfungerende og flott kino. Den er langt fra utnyttet til sin fulle kapasitet. At det i det siste har vært fulle hus ved noen anledninger er bare flott, men ingen grunn til å bygge ny.
Arkitekt Trine Gjessen skrev i forbindelse med sine arkitektstudier en avhandling om Jan Inge Hovig og hans bygninger i Harstad. Den har tidligere vært omtalt i Harstad Tidende. Her nøler ikke Gjessen med å kalle Harstad kino for en av Norges flotteste og mest særpregede kinoer. Hun mener Harstad kino er som et totalkunstverk å regne, der arkitekten ikke bare har stått for formgivingen av selve bygget, men også tegnet belysning og møblering. Selve fasaden er jo bare seks meter, men den er likevel veldig tydelig. Det er ingen tvil om at det er kino her.
Hovig er ellers mest kjent for å ha tegnet Ishavskatedralen i Tromsø, men er også nesten for byarkitekt i Harstad å regne. I tillegg til kinoene og den tidligere svømmehallen (nå galleri Nord Norge) har han også tegnet Tellefsengården, Trondenes Herredshus, Harstad kirke, Heggen gymnas, Håndverkeren, Samfunnsalen og Punkthuset.
Forslaget om å bygge ny kino kommer i et underlig lys når Harstad allerede har en av landets flotteste og mest særpregede kinoer. Den kan ta imot mange flere enn i dag. Den kan drives lenge om den blir tatt vare på. Riktignok har den bare to saler, men dette er mer en nok slik som kinoen fungerer nå og hvor det faktisk vises rundt seks filmer hver dag. Det kan bli vel råflott å bygge kino med fire saler for filmfestival en gang i året! Det argumenteres med at kinoen er for gammel og må forlates av den grunn. Tenk om en tenkte slik når det gjelder for eksempel Royal Albert Hall. At lokaler er gamle og ærverdige kan derimot gi dem ekstra stor verdi.
For oss som bruker kinoen mye er det vanskelig å forstå at kinoen er i dårlig stand. Vanlig vedlikehold må være nok for å holde den gående og ta vare på de innvendige detaljene. I senere tid er det også investert i nye moderne toaletter noe som var påkrevet.
Akustikken i kinoen er velfungerende og av de beste i landet. Harstad kino ble bygget i en tid man hadde tid og penger til å gjøre ting skikkelig. I dag er som kjent mest fokus på kostnadskutt med de følger det kan få. Om det ble bygget en ny kino i stål og betong, i forbindelse med det nye kjøpesenteret, er det ikke sikkert at forholdene blir bedre. Det blir antagelig ingen storsal. Samtidig ville vi stå i fare for å miste den arkitektoniske perlen kinoen er i dag.
Investering i ny kino nå kan bli en kostbar affære som etter vår mening framfor alt er helt unødvendig. Vi har en flott kino. Det er ikke behov for ny kino. De økonomiansvarlige sier det ikke er penger til det. En slik satsing vil kunne gå ut over andre behov kommunen har. Det trenger ikke Harstad nå. Det kan bli et dyrt slag i luften. En slik samlokalisering er blant annet prøvd i Stjørdal der det har forårsaket problemer for kommunens økonomi.
Det er viktig å ta vare på de goder Harstad har igjen. En by som ikke klarer å ta vare på sin historie mister sitt særpreg.
Fortsett den nye giv med kinoen. Ta vare på Harstad kino som den er. Markedsfør den og filmene som vises. Gjør den til den attraksjon for Harstad som den er. Det vil bidra til et levende sentrum.