LESERINNLEGG:

Jeg setter stor pris på at HTs sjefsredaktør tar opp temaet by- og sentrumsutvikling i sin HT-kommentar.

Harstad har gjennom siste 10-år utviklet seg med visjonen «Attraktiv hele livet» som fundament. For byens innbyggere og besøkende skal Harstad utvikle seg både i form og tid. Som ordfører er det mitt prioriterte perspektiv. Denne kursen staker vi ut i et samspill blant politikere og innbyggere, næringsliv/organisasjoner med attraktivitet som et felles mål.

Vi gleder oss over at Bodø har lyktes med sitt gode arbeid for utvikling av «Norges mest attraktive by i 2016», og JA -, vi har noe å lære av Bodø og andre byer som har mottatt denne honnøren fra Kommunal- og moderniseringsdepartementet. Harstad må gjerne strekke seg etter å få en slik oppmuntring i løpet av de kommende år, men aller viktigst er det at vi kommer på rett kurs fra dagens utgangspunkt, - til en attraktiv framtid for byens innbyggere og besøkende. I dette arbeidet må vi se både de store og små -, og de korte og de lange tiltakene. HTs sjefsredaktør velger i første rekke å se de «små og korte» i sin vurdering av status og fremtidsbilde.

Jeg mener vi må bestemme oss for om «glasset er halvtomt eller halvfullt».

Har Harstad et godt utgangspunkt? Ser man på mange av suksesskriteriene for god byutvikling kan vi slett ikke klage. Byer som både er sammenlignbare og til og med prisnominert, skulle gjerne hatt et universitet, kulturhus, badeland, god parkeringskapasitet og en kombinert struktur av kjøpesenter og gatebutikker i bykjernen. Dette har Harstad hatt i lengre tid, blant annet som konsekvens av planlagt utvikling, offentlig-privat samarbeid og gjennomføringskraft. De aller fleste offentlige tjenester er konsentrert om sentrum og lett tilgjengelige. Vi har mange små eiendomsaktører, men også noen store som har ambisjoner og kraft til utvikling. Veien hit inkluderer også debatt, konflikt og forsinkelse. Dette er krevende -, men også verdifulle elementer i en utviklingsprosess.

Det er rivende utvikling som preger status og fremtidsbildet i Harstad. Beslutning og gjennomføring av Harstadpakken utløste en rekke investeringer, og byen framstår som et styrket regionsenter med oppgraderte bydels- (Kanebogen) og avlastningssentre (Sjøkanten). Harstad-pakken er en dyptgripende plan som løfter regionen til et helt nytt nivå for trafikkavvikling, kollektivtrafikk, trygghet for gående og sykkelbruk. Også et løft for folkehelse.

Dyptgripende og hårete planer trenger vi for kontinuerlig strekke oss etter byens visjon. Sentrumsplanen er en kommunedelplan med begrenset formål og rom for det dyptgripende som etterlyses. Min glede over sjefsredaktørens engasjement i sentrumsutvikling svekkes av hans manglende innlevelse i sentrumsplanens mulighetsrom. Ingen kommunal plan har noen gang skapt frelse.

Men likevel; I forbindelse med reguleringsplanen av Harstad Havn har Grottebadet kommet med en hårete ide som kan gi byfornyelse og liv i sentrum. Hva med å legge en badelekter innerst i havna, som er oppvarmet deler av året. Dette kan også kombineres med en utescene i sentrum, slik som det for eksempel gjøres i Helsinki. Jeg tenker dette er en glimrende ide som nå bør legges inn i reguleringsplanen som nå gjøres.

Sentrumsplanens tilrettelegging på fortetting, byggehøyder, utfylling i sjø, parkeringsfasiliteter mm. vil være elementer i en kommunes verktøykasse for utvikling av sentrumsområdene. Det jobbes med utvikling av byrom gjennom Stien-langs-sjøen og Kunststi. Det iverksettes sentrumstiltak med kortsiktige og langsiktige tiltak for et mer attraktivt sentrum. Disse aktivitetene krever et godt samspill mellom kommune, nærings- og eiendomsaktører. Arena for dette samspillet vil skapes.

Vi har en mulighet - redaktøren, ordføreren og alle andre gode krefter - når vi nå i 2017 starter arbeidet med kommuneplanens samfunnsdel. Blant annet Harstadpakken ble unnfanget i denne planens siste gjennomføring i 2009. For kommende 10-årsperiode vil vi kunne fremme dyptgripende planer og hårete mål. La oss gjøre det sånn.

Det gjorde Bodø.