LESERINNLEGG:

Dette bildet er det vakreste jeg vet om. Det er min datter Silja som preger et nyfødt føll. Med føllets mamma sin velsignelse. Det kan man lett se ved at ene foten hviler. Hestemamma Chantana stoler fullt og helt på hestepasser. Dette er en gjensidig tillit som egentlig ikkje lar seg beskrive med gode nok ord. Dette er en meget sårbar periode, da et dyr vil ha et ekstremt sterkt beskyttelsesinstinkt. Dette er hva jeg har jobbet med, og ut fra. Den meget spesielle kontakten mellom mennesker og dyr, eller fugler.

Alle som fødes har forskjellige gener, vokser opp i forskjellige miljø og har forskjellige forutsetninger. Noen er skolelys, og drar femmere og seksere i hele sin skolegang. Mens andre karrer seg gjennom skolen med nød og neppe. Jeg har brukt min kunnskap og mine ideer for å tilrettelegge for mennesker som aldri når den sekseren, men har alle forutsetninger for å bli gode i praktiske gjøremål. Man ser at mennesket vokser i kontakt med dyr. Og ved mestring, blir gleden større. Hverdager blir meningsfulle.

Klapp på skuldra eller kroner i kassa

Min ranch er bygd opp med egne midler. Litt tilskudd fikk jeg fra Kvæfjord kommune til et grillhus som rommer 25 stk. (En tredjedel av dens kostnad for de som lurer) Her på Sollifjell Ranch har det vært unger og voksne i mange sammenhenger. Skoler, barnehager, og flyktninger. Og på fast avtale. Folk fra Kvæfjord Opplevelse og Avlastning. Barnevernsbarn, og skoleelever. Planen i begynnelsen var å starte ettervernssenter for tidligere rusavhengige. Dette klappet alle for. Det var et stort behov. Man tror så på det, og kjører på. Søke på støtte, søke på tilskudd, søke på bidrag for å få det som alle heier på opp å gå. Armer og bein sliter med stein og stokker. Man bygger og drømmer. Man ønsker så inderlig å være en ressurs for disse som ikkje greier hverdagen som forventes. Som «Petter Uteligger» fikk man masse klapp på skuldra. Hvor mange klarer å brødfø seg og dyr med det, rekk opp handa!!!!

Offentlig maktarroganse

Hva gjør det med mennesker når etater først godkjenner plassene, og så drar dem tilbake? Jeg har sett mange skuffede unger og voksne som er inne i et opplegg, vokser og blir trygge. For så å bli dradd ut fordi det ble bråstopp i betalingen. Mennesker har stått på for å få varig tilbud her. Bla var NAV positiv til tiltak, men utleverte ingen penger. Til og med busspenger måtte skaffes selv. Barnevernet satte inn barn i tiltak, for i neste øyeblikk ta dem ut igjen. Det var ingen penger i kommunen, og barn måtte slutte med umiddelbar virkning. Gården har hatt fosterbarn som plutselig har blitt tatt ut fordi en saksbehandler ikkje likte prioriteringer jeg som gårdseier hadde gjort for egne barn!

Jeg har gjort gode og dårlige prioriteringer, og kan ikke huske å ha sett vedkommende i noen av dem. Alle mine barn er sterke og sunne med gode verdier. Jeg var godkjendt gjennom Buf-etat og har Pride-kurs. Men denne makta ødela da et menneske som var i ferd med å vokse. Et menneske som fikk tilhørighet og elsket gårdslivet. Jeg ble fratatt retten til å være fosterforelder. De bruker denne makta fordi at de KAN. Like etterpå får jeg et da nytt brev med ønske å kunne passere barn hos meg, fra samme etaten. Hvor er kommunikasjonen innad ? Nei, takk , jeg er ikke med på å ødelegge barn i en offentlig etats regi!! Aldri mer.

Tilbud om arbeid til alle?

Hva er det med grønn omsorg? Hvem skjønner verdien av den? Jeg har ingen tiltak hos meg lengre pga en varig skade. Men naboen min, Olaåsen gård, har et unikt tilbud til mennesker som aldri når den sekseren. Eller til mennesker som sliter med andre ting. Når jeg leser at Nav heller ønsker å fokusere på å få folk ut i ordinere arbeidsplasser, lurer jeg på om personene som forvalter mennesker har sittet på bakerste benk i sin utdannelse. Det er ikkje for å virke arrogant eller stygg. Men jeg har vært butikksjef på Fretex i syv år, og har drevet min egen bedrift for mennesker med dyr som fokus. Jeg har jobbet innen HVPU og psykiatri. Og jeg har vært journalist i mange år. Jeg kan en del om mennesker. Ikke alle greier å stå i ordinære bedrifter. Når Nav ser ut til å sparke kråkfot på en allerede godt etablert bedrift som Olaåsen, trur jeg bestemt at det er noen som burde gå en runde inn på kafferommet og ta seg en oppvåknings sup. Og en til...

Skal man bevare mennesket som selvstendig individ, med sine særegenheta, må man gå utenom A4-formatet. For hva er egentlig et A4-menneske? Hvordan får man et A4-gjennomsnittsmenneske? Det regnes vel ikke ut ved å ta tusen like mennesker? Ja, dere som hadde seks i matte kan regne det ut... Jeg hadde minus to. Men har bygd meg en gård!! Det samme har naboen!!

Gi mennesker en mulighet... mennesker som vil vokse i takt med naturen .

HEIA OLAÅSEN!!!