LESERINNLEGG: Allierte kampflyforsterkninger og nødvendigheten av Andøya flystasjon

Langtidsplanen for Forsvaret (LTP), utarbeidet av Høyre og Frp og vedtatt med støtte fra AP, har ved flere anledninger blitt omtalt som en styrking av forsvarsevnen i nordområdene. Det hevdes at planen vil gjøre Norge i bedre stand til å ta imot og understøtte allierte forsterkninger. Imidlertid er realitetene annerledes; vår evne til å motta og understøtte allierte kampflyforsterkninger svekkes betraktelig. Dette svekker utvilsomt vår forsvarsevne.

Når Høyre og Frp, med AP sin velsignelse, vedtok å legge ned Andøya flystasjon som operativ base og flytte de maritime patruljeflyene til Evenes, gav man også opp ambisjonen å forsvare den nordlige landsdelen i en krigssituasjon.

Dette er selvfølgelig ikke uttrykt eksplisitt, men konsekvensen av vedtaket er så åpenbar implisitt; Evenes flystasjon evner ikke å understøtte kampflyoperasjoner og samtidig fylle sin viktige og naturlige rolle i en mobiliseringsfase. Evenes skal tross alt motta og handle store, plasskrevende strategiske transportfly (C-5 Galaxy, C-141 Globemaster o.l.).

Alle og enhver, til og den politiske eliten i Ofoten, bør være enig i et militært faktum; Luftherredømme er avgjørende for gjennomføring av bakkeoperasjoner. Siden kampfly ble introdusert under første verdenskrig, har ingen hær marsjert seirende ut av krigen uten støtte fra egne luftstyrker som har sikret luftherredømme.

La oss overføre dette faktum til et scenario i Nord-Norge og hva vi kan forvente av allierte forsterkningsstyrker i en krisesituasjon. Bakkestyrker har i moderne tid aldri blitt deployert til områder hvor man ikke har kontrollert luftrommet. Dette medfører at bakkebaserte forsterkningsstyrker ankommer når et tilstrekkelig antall kampfly med tilhørende støtteapparat er på plass og gjennomfører operasjoner.

Undertegnede har nylig lest en interessant avhandling fra en kommandør i US Navy. Denne er tilgjengelig gjennom Naval War College i Newport, Rhode Island med journalnummer AD-A240 423.

Dersom Norge kommer i en situasjon hvor det er nødvendig med allierte forsterkninger medfører dette at store mengder materiell og personell må fraktes til Nord-Norge med strategiske transportfly. Avhandlingen estimer opp til 350 «sorties» (flybevegelser) bare for å frakte en Brigade fra US Marines til Nord-Norge.

Hvordan planverket i en forsterkningsfase er i dag har jeg ingen forutsettinger å vite noe om. Uansett er dette gradert informasjon. Likevel er det ikke urimelig, ved hjelp av denne ugraderte avhandlingen, å anta at et par brigader fra US Marines, en felles brigade fra UK/Nederlandske Marines må fraktes til Nord-Norge i en forsterkningsfase. Siden regjeringen selv fastslår at tid er av kritisk betydning, kan man ikke ta for gitt at forsterkningsstyrker ankommer via sjø.

Dette kan kreve opptil 800 sorties med strategiske transportfly! Ifølge avhandlingen fra Naval War College, vil Evenes som enebase i Nord-Norge bruke over en måned på å understøtte en slik oppbygging. Kampen for ledig luftrom rundt Evenes vil være formidabel da denne beregningen ikke har tatt høyde for Evenes sin «nye» funksjon, skapt ved LTP, som enebase i Nord-Norge for understøttelse av kampfly, maritime patruljefly, tankfly, sivile transportfly/rutefly og taktiske transportfly (C-130).

Det er rimelig å anta at strategiske transportfly ikke beveger seg inn i luftrom som ikke er kontrollert av egne styrker gjennom kontinuerlig CAP (Combat Air Patrol). Avhandlingen, som bygger på åpne kilder, estimerer at det er nødvendig med over 300 kampfly for å sikre kontroll over luftrommet i nordområdene. Når man tenker seg at rundt 400 kampfly fra NATO var i aksjon over Serbia i 1999, er 300 kampfly i Nord-Norge et beskjedent tall. Det er logisk å anta at «motstanderen» på Kolahalvøya er av et annet kaliber enn det Serbiske luftvåpenet var i 1999.

Det er vanskelig å forstå hvordan regjeringen og AP mener at flystasjonen på Evenes skal understøtte en styrkeoppbygging bestående av hundrevis av kampfly samtidig som den skal utføre sin viktige rolle ved mottak, lossing, og turn-around av opp til 800 strategiske transportfly. I tillegg skal Evenes understøtte mindre taktiske transportfly, nasjonalt og alliert MPA og være en reserveflyplass for en mulig CVGB (Hangarskipgruppe) gruppe i Norskehavet.

Det er på tide at de folkevalgte på Stortinget begynner å formulere de rette spørsmålene. Dette handler om mer enn 3.5 milliarder kontra 4.2 milliarder.

Det hele gir absolutt ingen mening!

Avhandlingen fremhever tre faktorer som er av vesentlig betydning når det kommer til Luftforsvarets basestruktur i Nord-Norge:

1. Norge må ha en basestruktur som tillater et betydelig antall kampfly (over 300) å ha sin base i Nord-Norge. I tillegg skal reservestyrker deployeres i midt- og Sør-Norge.

2. Antall flyvninger med strategiske transportfly til Nord-Norge vil med stor margin overgå det antall Evenes kan håndtere alene.

3. I en forsterkningsfase med Evenes som enebase vil luftrommet over Ofoten raskt bli overfylt. En styrkeoppbygging som avhenger av kun en operativ rullebane medfører en betydelig strategisk risiko.

Motstanden som regjeringen og AP har møtt i forbindelse med LTP og nedleggelsen av Andøya flystasjon har vært betydelig i omfang. Dette vil ikke avta; tvert om. Årsaken er at faktiske forhold overgår retorikk; Det er ikke mulig å understøtte en troverdig styrkeoppbygging i Nord-Norge med Evenes som enebase for kampfly og MPA.

Hverken regjeringen eller Stortinget har drøftet betydningen av Andøya flystasjon innenfor styrkeoppbygging, noe som representerer en betydelig svakhet innen forsvarsplanlegging. Det er regjeringens ansvar å sørge for at alle viktige aspekter belyses. Det er meget oppsiktsvekkende at Forsvarsdepartementet tilsynelatende har vært så bestemt på å legge ned Andøya flystasjon at den har sviktet på en fundamental måte; Den har sviktet å informere Stortinget hvilken betydning flystasjonen på Andøya har for å understøtte en troverdig styrkeoppbygging i Nord-Norge. Det er derfor betimelig å spørre; Er Stortinget tilstrekkelig informert om hvilke rolle Andøya flystasjon har per i dag innenfor planverket for allierte kampflyforsterkninger? Er Stortinget informert om de negative konsekvenser det vil medføre for allierte kampflyforsterkninger når Andøya flystasjon er lagt ned?

For mange som har kunnskaper om forsvarsplanlegging er svaret gitt. Det er på tide at de folkevalgte på Stortinget begynner å formulere de rette spørsmålene. Dette handler om mer enn 3.5 milliarder kontra 4.2 milliarder; Kan regjeringen garantere at Norge har en troverdig basestruktur i Nord-Norge å tilby våre allierte i styrkeoppbygging? Er AP villig til å ta denne risikoen i en eventuell regjering?

Dette må regjeringen og AP svare for; Langtidsplanen er jo deres verk.