Vi frykter at flere barn vil falle utenfor

Fokus på enkeltelementer i skolen - som kan måles og telles - gjør at alternative læringsformer og et helhetlig syn på læring får mindre plass i både skole og barnehage.

Årsmøtet i Utdanningsforbundet Harstad krever at det settes ned en bedt sammensatt gruppe med god involvering av de ansatte som ser på hvordan man måler kvalitet i Harstads skoler og barnehager, skriver leder i forbundet, Morten Rennemo.  Foto: Åse Hjelvik

meninger

Resolusjon fra årsmøtet i Utdanningsforbundet Harstad: En vei vekk fra målstyring

Som styringssystem for offentlig sektor har New Public Management (NPM) eksistert siden 1990-tallet, særlig i den vestlige verden. I Harstad kommune kjenner vi det igjen som balansert målstyring. Kommunens virksomhetsplan er basert på dette systemet, og gjennom såkalte måleindikatorer skal man kunne måle kvalitet, blant annet for skole- og barnehage. Målingen danner så bakgrunn for hvilke prioriteringer Harstad kommune gjør. Slike tiltak er ikke alltid det som profesjonen ser på som nødvendig for å skape den gode barnehagen eller den gode skolen. I tillegg virker slike målinger selvforsterkende, etter som kun det som måles har verdi. Det som ikke måles blir ofte glemt, oversett, eller ikke sett på som like viktig. Om man skal vurdere om en skole eller en barnehage er god er det altså basert på utvalgte kriterier som er målbare.

Barn trenger tid til å lære i sitt tempo og må få møte læring i ulike former. I barnehagen har leken en viktig verdi i seg selv. Sosial kompetanse, det å kunne samarbeide med andre, er egenskaper som forskere mener er nødvendige i fremtiden. Den siste PISA-rapporten viser en utvikling i feil retning i så måte. Nesten 1 av 5 elever svarer at de føler seg annerledes og ikke passer inn i skolen. Over 1 av 7 (en dobling siden 2003) elever sier at de føler seg ensomme på skolen. Ensomhet og det å føle seg utenfor gir dårligere odds for å klare seg videre i utdanningsløpet og ellers i livet. Det er et faktum skolen og barnehagen må ta på største alvor.

Vi frykter at flere barn vil falle utenfor. Fokus på enkeltelementer i skolen – som kan måles og telles -  gjør at alternative læringsformer og et helhetlig syn på læring får mindre plass i både skole og barnehage. Det å lykkes blir synonymt med å gjøre det godt i teorifagene, og nederlagsfølelsen blir stor for mange når teorien ikke sitter. I Harstad kommune får vi stadige meldinger om at skoleprosjekter og alternative dager må vike for mer stillesitting og teoritimer. Vi får også meldinger om at ressurser blir omfordelt for å øve med elever foran nasjonale prøver. Dette er kanskje små detaljer, men det viser også hvordan NPM får betydning inn i klasserommene.

I Harstad måles elevenes trivsel på skolen. Resultatene kommer fra elevundersøkelsen i regi av Utdanningsdirektoratet. Over år har resultatene for Harstad kommunes del blitt bedre på enkelte områder, men så får de fleste elevene opplæring i hvordan de skal tolke spørsmålene også. En annen undersøkelse gjennomføres av Ungfakta. Resultatene for Harstad i 2015 er lite omtalt, men de viser blant annet at 15 % av de spurte elevene hadde depressive symptomer. Undersøkelsen viste også at 71 % av elevene hadde forventinger om et godt og lykkelig liv, mens 23 % sa at de var mye plaget av ensomhet. Det eneste tallet her som er lavere enn landsgjennomsnittet er elevers forventinger til livet – det er ikke akkurat oppløftende. Dette viser at det finnes alternative tall til det som måles i vår kommune, men det er ikke sikkert disse tallene viser om skolene i Harstad er gode eller dårlige.

I det nasjonale, politiske ordskiftet er det stemmer som taler for en ny kurs. Ludvigsen-utvalget peker mot en skole for framtiden der det brede samfunnsmandatet løftes fram, og der den generelle delen av læreplanen får større betydning for lærernes utøvelse av samfunnsmandatet. Når det legges mest vekt på det som konkret kan telles og måles, ser vi at det går på bekostning av menneskesynet slik det framstilles i den generelle delen av læreplanen. Hvordan kan man måle noe som man ikke kan se effektene av der og da eller som ikke kan måles på individnivå? Utsatte, sårbare barn/elever er spesielt avhengig av voksne med tid og fagkompetanse. Våre medlemmer forteller om en hverdag der det meste skal gjøres innenfor det ordinære tilbudet, uten tilførsel av ekstra ressurser. Dette er et økende problem både i skole og barnehage, men måles ikke.

Årsmøtet i Utdanningsforbundet Harstad krever på bakgrunn av dette at det settes ned en bedt sammensatt gruppe med god involvering av de ansatte som ser på hvordan man måler kvalitet i Harstads skoler og barnehager. Profesjonelle fagfolk med høy utdanning vet hva den gode barnehage og skole er: Der lykkes alle barn og elever ut fra sine forutsetninger.

La oss sammen skape en lokal tillitsreform som erstatter målstyringen!