LESERINNLEGG:

Jeg har i det siste registrert at en del politikere har fått med seg at unger som søker asyl, og som får negativt svar, rømmer fra mottakene. Det virker som både politikerne og andre er forundret over at slikt skjer, ungene har det jo så godt, i et så godt og trykt land, som er så opptatt av menneskerettigheter. Norske myndigheter er i hvert fall opptatt av menneskerettigheter når andre land ikke følger dem!

Hovedgrunnen til at mange barn rømmer er enkel å forstå :

1 Når UDI gir avslag på barnets søknad om opphold i Norge, gjerne etter ett og ett halvt års ventetid, står det i vedtaket at søkeren har tre ukers frist på å anke vedtaket.

2 Dersom UDI i sin visdom, ved hjelp av tvilsomme metoder har kommet fram til at barnet har blitt atten år, gis det beskjed til barnets representant/verge om at hans oppdrag er avsluttet, her og nå! Dette får barnet beskjed om, samtidig som beskjeden om å reise fra Norge gis.

3 Det gis også beskjed til skolen om at barnet ikke lenger har skoleplass. Barnet blir umiddelbart utestengt fra skolen.

Her begår UDI en helt åpenbar juridisk feil! UDI iverksetter tiltak ut fra et vedtak som ikke er juridisk gyldig!  Samtidig med at barnet får negativt vedtak, som i seg sjøl er et sjokk, mister barnet den eneste voksne personen de har tillit til, det mennesket som hittil har hjulpet og støttet i ei vanskelig og lang ventetid.

Når også skoleplassen blir tatt fra barnet, mister de omgangen med sine venner og lærerne som har vært viktige personer i deres vanskelige hverdag.

Det kan ikke være vanskelig å forstå at barnets forhold med ett føles og oppleves som umulig. Akkurat i den situasjonen ungene aller mest trenger et voksent menneske å snakke med, søke råd og trøst hos, blir det menneske tatt fra dem! Kan det være så vanskelig å forstå at dette er ei unødvendig rå og brutal handling, iverksatt av norske myndigheter! Er det vanskelig å forstå at sjølmord og rømming blir det letteste av alle umulige utveier? Der og da er det absolutt ingen i hele verden som bryr seg!

Det må da være et minstekrav at også UDI følger alminnelige lover og regler og ikke iverksetter ulovlige tiltak slik som nevnt her.

Det må og kunne forventes at UDI s ledelse ser galskapen i å ta både representanten og skoleplassen bort fra søkeren på det verst tenkelige tidspunkt. Det koster ingen ting i denne sammenheng å la barnet fortsatt ha representant, i hvert fall til ankesaken er behandlet.

Jeg undres virkelig på om det er vedtatt/pålagt at vilkåret for barn som søker om beskyttelse i Norge, skal gjøres så vanskelig at de bare forsvinner, «ut av øye, ut av sinn»?