LESERINNLEGG:

Da styringsgruppen gikk ut og redegjorde for årsakene til kostnadsøkningene, og med forslag til hvordan behovet for mer midler kan løses, ble det satt i gang en debatt blant byens politikere og innbyggere.

At dette er noe som engasjerer folk og politikere, på alle plan, har vi stor forståelse for og vi tror det er viktig med en skikkelig debatt for å få belyst alle sidene av denne saken. Slik kan vi sikre at politikerne tar sine avgjørelser på et godt grunnlag.

Debatten har vært preget av høy temperatur og til dels kraftige forenklinger og påstander, både av politikere og av lokalavisen. Som en statlig fagetat skal Statens vegvesen tåle kritikk og at det blir stilt spørsmål ved de vurderingene som er gjort underveis. Dette ansvaret tar vi på største alvor og vi har etter beste evne redegjort for situasjonen i notatet som ble sendt over til Harstad kommune, samt i presentasjonen på temamøtet 17. november.

Det finnes ingen enkeltårsaker

Selv om mange ivrer etter å peke på enkeltårsaker og finne syndebukker, så finnes det ingen enkeltforklaring på hvorfor kostnadsnivået har steget under planleggingen av delprosjektene. Igjen peker vi på notatet, og ber om at ansvarlige politikere og lokalavisen bruker hele notatet som en del av grunnlaget de bærer med seg, frem til det skal treffes en beslutning.

Som vi har understreket i notatet tar vi ansvar for en del av årsaken, men det skyldes også endrede rammer, nye forutsetninger samt politiske ønsker og krav.

Sama – et levende eksempel

Sama-rundkjøringen har flere ganger blitt nevnt av politikerne i denne debatten, og vi har selv brukt dette som et eksempel på hvorfor delprosjektene bygges i en annen kvalitet og av et annet omfang enn det som ble beskrevet for fem år siden – i 2011.

I 2011 var det skissert at Sama i utgangspunktet skulle være en enkel rundkjøring, i samme størrelse som for eksempel rundkjøringen i Margrethe Jørgensens vei. Skolebarn og andre myke trafikanter skulle krysse vegen via fotgjengeroverganger i kjørebanen.

Den opprinnelige planen for Sama baserte seg på en reguleringsplan fra år 2000, og siden da har det vært en utvikling som har gjort det nødvendig å tenke nytt.

I 2012 startet derfor en gjennomgang av det som forelå av gamle planer, for å avdekke behovet for eventuell omregulering av området. Sammen med erfarne vegplanleggere fra Statens vegvesen ble det til sammen gjennomført fire samlinger med representanter fra ulike faginstanser og interesseorganisasjoner i Harstad, som alle kom med nyttige innspill i denne prosessen.

Med i historien hører det også at Harstad kommunestyre i 2012 vedtok den nye skolestrukturen, som blant annet førte til at langt flere skoleelever måtte krysse frem og tilbake over Sama hver eneste dag. Dette kryssområdet troner høyt på skadestatistikken fra Safe Community Harstad, og understreker behovet for at noe må gjøres her.

I tillegg er det så mye trafikk gjennom Sama-området, både i dag og i fremtiden, at det ikke lenger er tillatt å la myke trafikanter krysse vegen der bilene kjører. Den samme trafikkmengden gjør også at rundkjøringen må bygges større, ellers ville den hatt for liten kapasitet allerede i det den ble åpnet for trafikk. Begrepet universell utforming var også relativt ukjent i år 2000, men noe vi må ta hensyn til når vi planlegger vei i dag. Undergangen på Sama skal kunne brukes av alle – uansett helse og utfordringer.

Resultatet av denne prosessen ble en ny reguleringsplan, som ble godkjent av Harstad kommunestyre i 2014.

Det er på dette grunnlaget Sama-rundkjøringen bygges – og det er en god og fremtidsrettet løsning som tar godt vare på både barn og voksne, uansett om de går, sykler eller kjører bil.

Enkelte politikere har hevdet at dette er råflott og at det ikke finnes maken til denne rundkjøringen i hele landet. Dette stemmer selvsagt ikke. Slike løsninger dimensjoneres etter hvor mye trafikk det er på stedet – og 11.000 kjøretøy i døgnet er akkurat like mye i Harstad som i en hvilken som helst annen by.

Det foreligger gode faglige begrunnelser for samtlige endringer i forhold til reguleringsplanen fra år 2000 og til den nye planen som ble vedtatt i 2014. Løsningene er forankret i den nye reguleringsplanen fra 2014, og er ikke noe som er tilfeldig satt sammen.

Porteføljestyring

Dette med porteføljestyring av økonomien har kommet overaskende på mange, til tross for at politikerne har vært med å vedta det i til sammen fire vedtak siden 2011. Der står det i klartekst at «Det blir lagt til grunn at utbyggingen av Harstadpakken tilpasses den økonomiske rammen. Dersom kostnadene på noen av prosjektene øker vil det innebære at andre prosjekter ikke blir bygd.».

Det er viktig å forstå at dette er den vanlige måten å styre økonomien i bypakker på, ikke bare i Harstad, men i hele landet. Situasjonen vi ser nå i Harstad er derfor ikke unik.

Porteføljestyring handler ikke om mangel på respekt for fellesskapets penger, men en realistisk erkjennelse av kompleksiteten i en typisk bypakke, og er en måte å sikre at pakken holder seg innenfor den tildelte økonomiske rammen. Porteføljestyring skal sørge at man ikke bruker mer penger enn det man har, og vi har ikke brukt en eneste krone utover denne rammen.

Ved vedtak av bompengepakker vil det vanligvis ikke foreligge detaljplanoverslag for alle delprosjekter. For en del prosjekter kan det derfor være betydelig usikkerhet i kostnadsoverslagene. Det vil også være fare for at en del av de foreslåtte delprosjekter ikke kan gjennomføres, enten fordi de ikke blir godkjent ved den videre planlegging, eller fordi kostnadsøkninger på andre prosjekter gjør at noen delprosjekter må utgå av pakken. Slike endringer i innholdet i bompengepakken skal håndteres gjennom porteføljestyringen.

Diskusjon – på riktig grunnlag

Harstadpakken bygges i henhold til Stortingsproposisjonen som ble vedtatt i 2014. Den sier «alt» om hvordan pakken skal gjennomføres, både med tanke på økonomistyring og prioritering av prosjektene i pakken.

Vi forholder oss til denne proposisjonen og har god kontroll på økonomien innenfor den rammen som er satt. Økes ikke denne rammen, så øker heller ikke bompengene, men da blir det også færre prosjekter som bygges. I den grad det skal fattes et vedtak om å øke finansieringen for å få plass til flere prosjekter, så er det bare Harstad kommunestyre som kan ta initiativ overfor Stortinget om dette. Ingen andre.

Lokalpolitikerne har nå også muligheten til å mene noe om hvor høyt lista skal legges med tanke på omfang og kvalitet på det som ennå ikke er detaljplanlagt – de kan være med å beslutte hva som er «godt nok».

Det er viktig med en skikkelig politisk debatt rundt dette, og vi har forståelse for at politikerne bruker dette som en anledning til å markere seg og sin politikk. Det vi ber om er at man diskuterer den på et riktig faglig grunnlag.