Byen ved havet har stort potensiale for videreutvikling. Den ble etablert langs sjøfronten og her utviklet virksomhetene seg. De hadde alle sterkt tilknytning til sjøen, havet og gods over havna. Dette var grunnlaget for bystatusen som ble jobbet frem.

Utviklingen de siste tiårene både nasjonalt og internasjonalt viser med all tydelighet det samme. Kjøpesentra etableres utenfor den tradisjonelle sentrumskjernen. «Gamlebyen» blir et sentrum som dekker behovet for sosiale møteplasser, kulturareaner og nicher innenfor handel. Et sted hvor den kommersielle pulsen oppleves å være tilstede, men ikke påtagelig høy.

Slik er det også for byen vår. Det er i den retning det vil gå. Endrede vaner og handlemønstre utgjør dynamikken. Det som en gang var suksess må endres for å kunne bestå. Konkurransesituasjonen endres, åpningstider må tilpasses markedet, vareutvalg og tilbud likeså. Endringer er krevende for den enkelte, men de tvinger seg frem. De som forstår markedet sitt og tilpasser seg vil overleve.

Sjøfronten og havna

Det var stort engasjement i havnesaken i fjor vinter og vår. Unge voksne, de ikke fullt så unge sammen med de ikke fullt så voksne,- alle var med. Et godt eksempel på bredt engasjement.

Utgangspunktet skulle være hvilke behov havna og sjøfronten skal dekke. Hvordan ser Harstad Havn KF sitt marked ut nå og for fremtiden og hvordan vil sjøfronten forskjønne og øke attraktiviteten ved byen. Det er i sjøfronten det virkelig store potensiale ligger.

Byens eneste signalbygg, havnebygget er byens gule juvel som gir oss linjene tilbake svunnen tid.Hvorfor ligger ikke perlene på en snor langs sjøfronten, ute på kaien. Se til Svolvær, Bodø og mer eksotiske byer som Tønsberg og Haugesund. Der har de klart å ta ut potensiale!

La byen vår skinne som den perlen den er, igjen. La en vakker sjøfront ta imot de to cruiseskipanløpene vi har hver eneste morgen året igjennom (les; Hurtigruta).

Vi har en av norges absolutt beste og mest spektakulære sjøfronter, men den er «steindød».

Prestisjeprosjektene til Ap og posisjonskameratene

Visjonene uteblir mens vi diskuterer «prestisjeprosjekt» som f.eks. bevaring av Gammelbrygga. Et bygg som ikke er bevaringsverdig, som har sin opprinnelse i et fiskevær og som er ombygd til det ugjenkallelige.

I Hagan står Karljotbrygga og Haganbrygga allerede. Der er det er plass til flere bryggebygg. Etabler et «kystkultursenter» i Hagan og flytt Gammelbrygga dit. Det finnes brygger i Samasjøen som også kan flyttes og bevares innenfor samme ramme. Forleng «Stien langs sjøen» fra Trondenes til Hagan via Laugen/Altevågen og frem til vårt nye «kystkultursenter». Harstad by var aldri et fiskevær!

Sentrumsplanen skrider fremover, stykkevis og delt og det brukes store ressurser på små saker som egentlig ikke hører inn under politisk styring. Men, med styringskåte rødgrønne ved makten er det kanskje ikke så rart at sakskartet blir slik. De tror at fremtiden kan reguleres og vedtas ned til den minste brosten. De stoler ikke på at utviklingen kan ivaretas av private aktører som forholder seg til stabile rammebetingelser. Kommuneøkonomien blir stadig mer lidene og den er slett ikke på bedringens veg!

Vegsystemet

Vi ser alle sentrum og gatene som de er i dag. Det er vanskelig å se for seg hvordan nye moderne gater, torg, kaier og møteplasser faktisk kan bli.

Dersom den mye omtalte vegstubben i sentrum (på ca. 100 meter) legges over busstorget eller går i en bøy omtrent der den går i dag så vil vegen uansett få et moderne preg, helt annerledes enn i dag. Det bli et alléutformet gatebilde, med trær, med innsnevringer med benker og sitteplasser og naturlige punkter for kryssing. I det hele og store nokså uproblematisk. Det blir en god løsning for torg og areal for nye funksjonelle bygg.

Med den nye tunnelen reduseres gjennomgangstrafikken med minst 40 %. Det kan bli et svært så hyggelig sentrum!

Parkering

Det vil være enkelt og greit å besøke Sjøkanten og Kanebogen sentrene. Kjør inn, parker gratis, handle og kjør videre. Sånn burde det være i sentrum også. Overflate og / eller underjordisk parkering. Dette er forhold som vi politikere kan gjøre noe med og som vil ha virkning. Det finnes en lang rekke byer som med suksess har tilpasset seg en liknende virkelighet.

Harstad har imidlertid gjort seg avhengig av inntekter fra parkering og det vil måtte gjøres om-prioriteringer dersom man skal komme ut av uføret. Evner de rødgrønne å være med på det mon tro ?

Sentrum

Det er korte avstander innenfor sentrum.

Sett passeren midt på torget og trekk en sirkel med radius på 100 meter. Da havner vi på kaikanten i nord eller i Generalhagen i sør. Det er 600 m å gå fra torget for å komme til Kulturhuset. Med et godt tilrettelagt gangsystem over Kaarbøverkstedet vil det være snaue 1000 m å spasere for å komme til Sjøkanten senteret og «Sentrum Sør». Dagens sentrumskjerne er en liten plass,- vi tåler å utvide den!

Skal Harstad bli mer attraktiv og større så må vi også ha noe mer å tilby. Heldigvis er det en byfornyelse på gang. Den kommer i form av Harstadpakken, Sjøkanten Senteret, Kanebogen Senteret, Statoilbygget og nye fine nichebutikker drevet frem av dyktige enkeltpersoner.

Kaarbøverkstedets gamle portvakt og området rundt blir etterhvert en utvidet del av sentrum og vil naturlig fremstå som «Porten til Sentrum Sør».

Fremover

Sentrumsplanen er ikke avgjørende for om sentrum lykkes på kort sikt. Enkle grep, så som gratis parkering kan løse utfordringene inntil videre. Næringsdrivende sin markedstilpasning ( åpningstider, vareutvalg o.l.) likeså. Å utvikle sentrum til å bli mer attraktivt og robust vil ta tid. Alle har visst at det som nå materialiserer seg ville komme.

Tomtearealene, havna og sjøfronten vil utvikles innnenfor reguleringsbestemmelser satt gjennom planprosess og vedtatt av politikerne. Men, den videre utvikling, finansiering, bygging og risikotaking er det private aktører som vil stå for. Det vil ta tid. Harstad har ikke den veksten og økonomien som skal til for å få en raskt utviking. Vi må heie frem de få private aktørene som er drivere og har evnen til å løfte slike prosjekter!

Det er rådmannen som skal holde i tømmene basert på rammer gitt fra folkets valgte kollegium,- kommunestyret. Han kan ikke leve med «løskanoner» på dekk. Saksbehandlere og ledere i kommunale foretak skal være nøytrale og faglig fokusert innenfor sitt ansvarområde. Deres jobb er å gi objektive råd og synliggjøre fordeler og ulemper ved ulike alternativer. Det er politikerne og foretakenes styrer som avveier og velger!

Vi må få frem en sentrumsplan som inkluderer visjonene våre for havna i Harstad.

«Byen ved havet» fortjener en utvikling som tar ut det store potensialet den har. Det er sjøfronten og havna som gjør sentrum!

Einar Mustaparta

Leder Harstad Høyre

Er du enig eller uenig med Einar Mustaparta? Si fra i kommentarfeltet eller på Harstad Tidendes facebookside