For oss som er mer enn middels opptatt av næringspolitikk og sysselsettingsspørsmål er det imidlertid et annet aspekt som vi mener det er vel så viktig at de folkevalgte lufter i det offentlig rom før beslutning tas.

Det synes fornuftig å kreve, slik HT skriver, at kjøper av tomta «forplikter seg til å gjennomføre planene som brukes som argument for å presse prisen ned». Men i forlengelsen av dette bør man også gjøre seg noen tanker om hva som har ført oss frem til den situasjonen vi har i dag, og hvordan et salg av tomta kan få innvirkning også på de arbeidsplasser som allerede eksisterer på området.

Slik vi forstår det, har denne tomta vært festet bort til HSI for det som må kunne kalles en rimelig penge under forutsetning av at området ble brukt til å skape industriarbeidsplasser. Det har med andre ord allerede vært en avtale mellom felleskapet og HSI, hvor sistnevnte har forpliktet seg til å holde byen med arbeidsplasser som gir et knippe av våre ungdommer ei framtid her oppe ved vågsfjordens bunn. Å la oss skyndte oss å legge til at denne avtalen har fungert etter hensikten. Selv om det er en stund siden glansdagene hvor Kaarbø-verkstedet raget høyere oppe på listen over byens største arbeidsplasser, så er fortsatt verkstedindustrien en arbeidsgiver av betydelig størrelse. På tross av motgang, sterk konkurranse og teknologiske framskritt som har gjort industrien mer effektiv og behovet for arbeidskraft mindre, så er det altså i dag over 100 mennesker sysselsatt direkte i Harstad Mek Verksted. I tillegg kommer alle de som leverer tjenester til Hamek og båtene som er innom dokka og verkstedene. Vi kan altså konstatere at HSI og skipsindustrien har holdt det de har lovet når avtalen ble inngått, de har brukt tomta til å skape arbeidsplasser.

Det HSI nå i realiteten ber om, er en reforhandling av denne avtalen de har inngått med felleskapet. Vi understreker at vi er ikke nødvendigvis negativ til planene for en ny bydel som HSI har lansert tidligere i HT men vi lurer på hva HSI egentlig ønsker å bruke området til og kan bruksendringen komme i konflikt med verksteddriften? Vi er for så vidt også langt på vei enig i at i dag bruker ikke verkstedet like mye av området som man gjorde før, og således kan det være fornuftig å ta bruken av arealene opp til vurdering på nytt. Kanskje er det mulig å skape flere goder for fellesskapet på samme område.

Samtidig er det ikke til å stikke under stol at debatten fyller flere av oss hvis utkomme avhenger av fortsatt verksteddrift med en viss uro og bekymring. Det er ikke vanskelig å se for seg mulige konflikter som kan oppstå om vi åpner opp et verksted-område som til tider er preget av støy for et større publikum, og hvor det av HMS-hensyn sannsynligvis ikke er mulig å tillate fri ferdsel overalt. Bare logistikken som skal til for å få arbeidsfolk og materialer inn og ut av området hver dag representerer betydelig utfordringer. Det er heller ikke umulig å forestille seg at de som i dag har valgt å bruke sin kapital til å finansiere arbeidsplasser i industrien, i morgen finner at det gir raskere eller større avkastning å pløye den samme kapitalen inn i andre formål dersom det blir mulig. Det burde de kanskje fritt få lov til å gjøre hvis de vil men, vil det være riktig av oss som fellesskap og gi de fordeler i form av en sentrumsnær og attraktiv tomt? Om slike konflikter oppstår i fremtiden, hva da med verksted-driften og arbeidsplassene? De mest pessimistiske av oss frykter at det som i dag er landsdelens største tørrdokk for fremtiden ender opp som landsdelens dyreste småbåthavn.

Så da blir vårt spørsmål, når nå avtalen mellom fellesskapet og HSI skal reforhandles, hvilke vilkår skal vi legge inn i avtalen på vegne av fellesskapet? Ønsker vi fortsatt industriarbeidsplasser i byen? Eller skal vi ved salget av eiendommene gi industrien blanko fullmakt til å gjøre hva de vil med området, og ha tillit til at de for all fremtid kommer til å ta hensyn til fellesskapets interesser i forvaltningen av et areal som på mange måter kan omtales som hjerte av byen?

Noen ville kanskje hevde, at det er fånyttes av en samling lokal-politikere å forsøke «stanse utvikling og fremskritt» gjennom å legge restriksjoner i veien for kapital og andre initiav, og at uansett hvordan man snur seg i kommunestyret vil industrien fortsatt ha store utfordringer og at vi dermed burde satset på noe annet. Det er mulig ettertiden vil gi de rett men vi har fortsatt tro på at verksted industrien kan levere gode, trygge og lønnsomme arbeidsplasser til ungdommen vår i mange år fremover og vi er også overbevist om at de politiske valg som gjøres nå når byen vår er inne i en periode med rivende utvikling kommer til å få stor betydning for verkstedindustriens fremtid. Det skulle holde å vise til at avtalen som ble inngått når tomtene ble festet bort for mange år siden har fungert etter hensikten, og at når det er drevet verksteddrift i byen i godt over 100 år til tross for svingende markeder så er det nok ikke på grunn av at det ikke har vært mulig å tjene penger.

De fleste økonomer vil nok også være enig i at det av hensyn til økonomisk stabilitet er viktig med et variert næringsliv. Verksteddriften er ett av flere bein som bærer samfunnet vårt. Vi vil advare på det sterkeste mot å legge alle eggene våre i samme kurv for fremtiden. Vi vil også minne om at et  variert arbeidsmarked er viktig for å holde på ungdommen. Det er ikke alle som finner seg til rette på handelsstudier eller innen helse- og omsorgsfagene, og skal vi ha meningsfylte jobber og tilby de som liker å bruke hender og hode i praktisk arbeid for å skape verdier, ja så må vi kanskje gjøre noen valg nå. Vi mener våre kommunepolitikere har et ansvar både for å kommunisere hva felleskapet ønsker samt og stille krav deretter, men også for å legge til rette for at industrien kan utvikle seg slik at vi i framtiden kan fortsette med å tilby arbeid, lærlingeplasser og fagutdanning.

Avslutningsvis ønsker vi både kommunen og HSI lykke til videre i prosessen. Det er spennende tider for byen vår og vi både håper og tror at det skal være mulig å finne fram til løsninger som i framtiden gagner både HSI, fellesskapet og de av oss som har vårt virke på verftstomtene.

Tom Einar Karlsen, Fellesforbundet

Viggo Sørstrøm, Verkstedklubben

John-Trygve Lien, Verkstedklubben