Hun har rukket å gi ut to singler på digitale plattformer, og lover at hun har flere liggende, men at disse er på ulike stadier på veien til ferdig produkt.
Enn så lenge jobber hun i eldreomsorgen i hjemkommunen, men drømmen om å leve av musikken er der. Vi treffer henne på kafeen, der hun hadde releasekonsert sist lørdag.
I barndommen var Britney Spears hennes første musikalske idol, som hun nærmest levde og åndet for.
– Jeg hadde en VHS-kassett med henne, som jeg så et utall ganger. Jeg er temmelig sikker på at jeg fortsatt husker hvert eneste ord, i hver eneste tekst, og ikke minst alle dansetrinnene på scenen.
Bilferie ble vendepunktet
Det var på en ferietur med bil, og med et litt begrenset utvalg musikk i bilen, som fikk henne til å skifte retning inn mot country. Et valg hun er blitt tro mot siden - og fordypet seg mer i enn de fleste andre.
– Det var CD’en med Trio, countrydamene Dolly Parton, Emmylou Harris og Linda Ronstadt sitt fellesprosjekt, og denne gikk på repeat. Harmoniene mellom de tre bergtok meg, og drømmen ble å synge slik.
Alltid vært musikk rundt henne
Å ha vokst opp i en familie der alle var musikkinteresserte og drev med musikk, har nok vært til fordel for Stine. Fra hun var liten har hun vært litt stille og tilbaketrukket av seg, men samtidig elsket å stå på scenen.
– Da jeg var fem år gammel opptrådte jeg som solist i barnehagen. Det var i forbindelse med åpningen av barnehagen, og det jeg sang var intet mindre enn «Ja vi elsker».
Etter noen år gikk turen videre til Ungdommens kulturmønstring (UKM), hvor Stine meldte seg på til foreldrenes store overraskelse. Her deltok hun i både 2011 og 2012, med låter av Allison Krauss og bandet Snow Patrol.
Varierte forbilder
I tillegg til fascinasjonen for Trio, har Stine lyttet mye til, og latt seg inspirere av blant annet Dolly Parton og The Chicks (tidligere Dixie Chicks).
Utenfor countryen er det låtskrivingen til Bob Dylan, og hvordan han bygger opp tekstene sine. Magien til Mark Knopfler, og hans evne til å formidle med gitaren, og nærmest fortelle en historie uten tekst. Og Harry Styles, i hans tilfelle, er det hele pakken rundt ham, hun har en fascinasjon av.
– Måten han uttrykker seg på gjennom musikken og klesstilen, og bare er seg selv. Karismaen, hvordan han eier og bruker scenen, hvordan han er mot fansen. Ja, han er et tenåringsidol. Men han er så mye mer enn det også, påpeker Stine.
– Alle disse har tekster verdt å lytte til, og tekst betyr mye for meg. En melodi kan være så vakker som den bare vil, men uten en tekst som forteller en historie, blir det litt tomt og meningsløst.
To utgivelser
Stine har spilt inn to låter, som også har blitt utgitt på digitale plattformer. Begge utgivelsene har hun finansiert selv, i samarbeid med familien. Den første så langt tilbake som i 2018.
Det har vært skolegang, og at hun ikke har funnet låter hun var nok tilfreds med, som har gjort at det ble fire år mellom utgivelsene.
– På den første låten jeg la ut, «Hope St», var det Harald Markussen fra Harstad som hjalp meg, og spilte alle instrumenter. En veldig flink kar som forstod meg, og hva jeg ville ha frem i musikken min. Og jeg er fortsatt godt fornøyd med resultatet av den innspillingen, sier hun.
Utgivelsen i år, melodien «Your journal», er spilt inn i Norsk lydstudio i Mjøndalen, med musikerne David Michelsen og Marius Bergseth.
– De gjorde en kjempejobb, og jeg fikk bare godord for melodien min.
En grundig bakgrunnskunnskap
Etter et år på Trøndertun folkehøgskole, med fokus på sang dans, gikk veien videre til Høgskulen i Volda, hvor Stine har tilbragt de siste tre årene. Fire måneder av tiden der brukte hun på å skrive en bacheloroppgave, der temaet var «The Nashville sound, og dens utvikling».
– Det var en lærerik prosess, og jeg lærte mye, både om musikken, og ikke minst om hva som er innafor innen sjangeren, og fikk en masse referanser som er greie ta med videre. Og ikke minst mange gode tips og gode råd fra de jeg intervjuet, forteller hun.
Stolt pappa
Pappa Ola Kane Jakobsen er en kjent profil i musikkmiljøet, mest som gitarist i alle utgaver av «BBQueen». Han er stolt som en hane over det datteren får til.
– Jeg er imponert over hvor målrettet og klar hun er når det kommer til sine egne låter. Musikkteori ikke hennes største styrke, men måten hun klarer å formidle melodiene til musikerne sine, imponerer meg, forteller Ola.
Dessuten skryter han uhemmet av tekster og varheten i stemmen hennes.
– Konserten satt som et skudd, og det var en temmelig stolt pappa, som fikk gode tilbakemeldinger resten av kvelden. Og det kom nok en liten tåre innimellom, innrømmer han.
Releasekonserten
Utestedet «En smak» var valgt som arena for releasen av siste singel. Og over åtti tilhørere en lørdagskveld lar seg høre.
Stine hadde med et solid band, som gjorde en god jobb med å få frem musikken hennes. Kenneth Hammer (tangenter), Bjørn Torsteinsen (bass), Geir Akselsen (trommer), Brynjar Johansen (gitar) og Anders Øgnes (diverse strengeinstrumenter). I tillegg deltok Merethe Torbergsen og Sigrid Torsteinsen som kordamer og medvokalister.
Vi fikk et sett på rundt førti minutter, der hun startet med «Hope St» og avsluttet med nyutgivelsen «Your journal». Mellom dette var det en liten smakebit av hva hun står for musikalsk, selvsagt med låter fra Trio, og spennende låtvalg fra artister som Neil Young og Crosby, Stills & Nash.
Stine har virkelig stemme for klassisk country, og troverdigheten er i orden. Journalisten skulle gjerne hørt mye mer av henne alene, uten to andre stemmer på scenen, selv om også de gjorde en god jobb.
Nyutgivelsen
«Your journal» er en låt innen det godt kjente segmentet, der countryen lener seg forsiktig på popmusikk i arrangement og instrumentering. En nydelig låt, som garantert kunne glitt rett inn på albumer til større countryartister enn vi har her i landet.
Den er tro mot countrysjangeren, og tekstmessig absolutt godkjent. Det som er det beste med låten, er at den i seg selv er sterk nok å klare å stå på egne bein, med kun et enkelt gitarkomp. Man kan i alle fall håpe at det ikke går like lenge mellom utgivelsene fremover, da Stine Benedikte så absolutt har noe å melde. I skrivende har den passert 2.500 spillinger på Spotify, som viser tydelig at den har funnet sitt publikum.