Det krever sin mann og sin kvinne å stille seg opp foran fiskeriminister Elisabeth Aspaker og tidligere fiskeriminister Svein Ludvigsen – som i sin tid åpnet opp for den omfattende restruktureringa av fiskerinæringa – og presentere følgende kraftsalve: Mens nordlendingen Johan Castberg sørget for at staten fikk såkalt hjemmfallsrett til vannkraft og bergverk, synes staten i dag det er helt greit at blant annet Kjell Inge Røkkes selskap Havfisk blir tildelt fiskekvoter til evig tid. Og samtidig som Røkkes fiskebåter i Havfisk fikk 211 millioner kroner i overskudd i fjor, gikk Kjell Inge Røkkes fiskeforedlingsbedrifter i Norway Seafood med 10 millioner kroner i minus. Samlet sett blir ikke dette så galt, men staten – som er vi – synes det er helt greit at en maksimerer profitten. Alle andre hensyn er underordnet. Og siden vi i Nord-Norge ikke lar oss engasjere og forarge av annet enn redningsvest-Arne og en eventuell IKEA-etablering, er vi alle medskyldige i denne kolossale overføringen av retten til den såkalte grunnkapitalen, som også inkluderer oljen i havet.

Sjelden har det vært en så ettertenksom stillhet i Storsalen under ei festspillåpning som det til tider var under Nordtinget.

De tidligere ungkunstnerne Amund Sjølie Sveen, Erik Stifjell og Liv Hanne Haugen greide å engasjere de 505 publikummerne gjennom 90 minutter med oppsiktsvekkende faktaopplysninger, spisset argumentasjon, mild harselering og servering av pølse og brennevin (!). Nordlendingene fikk passet sitt påskrevet. Det samme gjorde Statoil. Bruken av offentlige midler til kunst i landsdelen var også gjenstand for nærmere undersøkelser i trioens historiske gjennomgang fra det sorte intet, til dagens kulturhusbonanza. Bodø bygger sitt andre kulturhus på drøye 20 år. Og mens Festspillene i Nord-Norges offentlige støtte på 18 millioner kroner stadig blir kritisert, er det stille om tilskuddet til Nordnorsk symfoniorkester – med baser i Bodø og Tromsø – som troner øverst med sine 71 millioner kroner i årlig offentlig tilskudd.

Strømmen av opplysninger fra Sveen under forestillinga, ble avløst av smått absurde og morsomme innslag. Som når hele Harstad Janitsjar marsjerte to runder i storsalen mens de spilte Tore Hansens udødelige ”Æ e nordlending æ”, eller når hele salen fikk servert pølse med lompe. Jack Berntsens Kor e hammeren du Edvard, fikk ny aktualitet, mens Zoos Slogfunk var bakgrunnsmusikk da Liv Hanne Haugen sørget for at det nordnorske publikummet i Storsalen fikk bedret folkehelsa med litt trim – dog i sittende posisjon.

Ikke alle lot seg begeistre av forestillinga. Noen forlot sågar salen in sinne midtveis, og det var før Barndomsminne fra Nordland (Å eg veit meg et land), med ny, tekst, gikk over i Internasjonalen.

Nordting var en provoserende og treffsikker infotainmentforestilling som evnet å sette spørsmål ved blant annet dansen rundt gullkalven Statoil. Elegant og effektivt ble oljegigantens sponsing av Festspillene i Nord-Norge – som får én million kroner – satt opp mot statoilsjefens årslønn på 14 millioner kroner. Og når så Sveen selv avslørte at Nordting er med på dansen – forestillinga har kostet festspillene 200.000 kroner, 8000 av disse direkte fra Statoil, var sirkelen sluttet. Og Nordtinget inviterte til fest på scenen der hyra skulle drikkes opp...

Åpningsforestilling

FINN 2014

Nordting

Med: Amund Sjølie Sveen, Liv Hanne Haugen, Erik Stifjell, kulturminister Thorhild Widvey, Julie Alapnes, Kine Yvonne Berntsen, Lilly Jørstad, herborg Rundberg, Marie Synnøve Stokke og Harstad Janitsjar.

Harstad kulturhus, storsalen, lørdag kveld

Publikum: Ca 540