Sekser på terningen fra HTs anmelder: Vi har alle noe av Peer i oss

Riksteatrets oppsetning av Henrik Ibsens versdrama og mesterstykke Peer Gynt fra 1867, er blitt en høyst original og svært moderne versjon. Slik har vi aldri før sett verken Peer eller de andre karakterene. 

Peer Gynt med Riksteatret ble vist på Harstad Kulturhus torsdag.  Foto: Pressefoto

kultur

I større grad enn mer tradisjonelle adaptasjoner, er dette ei oppsetning som bringer oss tettere på Peers sinn og væremåte. Forestillinga har noe drømmeaktig og surrealistisk over seg, og Peer hjemsøkes og forfølges stadig av skapninger fra fortida og nåtida. Vi forventet vel at stykket skulle ta oss både til Marokko, Egypt og til ørkenen, men hele handlinga foregår på et kjøkken, og ulike vesener dukker opp fra overalt i skuffer og skap. For eksempel puttes mor Åse inn i et skap istedenfor oppå kverntaket, Den grønnkledde føder en kjempebaby fra kjøkkenbenken og Dovregubben bretter seg ut fra kjøleskapet. Det slamres og bråkes med skapdører, vinduer og inventar: Peers univers er absolutt ikke noe forutsigbart. Det er med andre ord ikke steder som er viktig her, men Peer som menneske og måten han lever livet sitt på. Regissør Ole Anders Tandberg har virkelig skapt et teaterstykke som får oss til å se med nye øyne på vårt nasjonalepos.

Kort fortalt handler Peer Gynt om Peer som bor sammen med sin mor Åse i ei bygd. Han er en drømmer og en løgnhals og blir mobbet. I et bryllup møter han Solveig. Her stjeler han brura Ingrid og rømmer med henne til fjells. Etter at han har forlatt henne, treffer han Den grønnkledde og blir med henne til Dovregubbens hall. I mellomtida drar Solveig både fra bygda og familien sin for å være sammen med Peer, men han forlater alle og reiser ut i verden for å bli keiser. Han driver blant annet med slavehandel og blir rik. Keiser blir han derimot kun for noen gale på et galehus i Kairo. Som gammel returnerer han til Norge, og det er nå han begynner å ta et oppgjør med seg selv.