Han mener det fortsatt er nok av emner å ta tak i. Det var få naturgitte forhold som tilsa at Harstad skulle vokse til en moderne by. Men pågangsmot og kompetanse fra ulike yrkesgrupper ga resultater. Den nye boka har fått tittelen: «Harstadhistorien fra nød til velstand 1904 – 1964».

Fattigdomsbekjempelse

– En tittel som det i høyeste grad er dekning for. I året 1937, da jeg selv ble født, gikk 28 prosent av det kommunale budsjettet i Harstad til fattigdomsbekjempelse. Det forteller litt om levevilkårene for deler av byens befolkningen, mener han.

– I 1910 var det 2000 mennesker i byen. Men den besto bare av 200 hus. Noen av dem sto tom. Vanlige folk måtte pent bo sammen og søke ly der de kunne.

Hva fikk han så til å gå løs på dette verket?

– Drivkraften bak engasjementet er interessen for byens spennende historie. Det er også inspirerende å vite at det er mange som gjerne vil ha historien helhetlig fortalt i bokform i stedet for stykkevis og delt.

– Målet er å gi en oversikt over byens første 60 år. I hovedsak ved å rette oppmerksomheten mot personer som sto sentralt da det lille strandstedet ble by i 1904, sier Reppen.

– Boka forteller hvordan byen utviklet seg i tiår for tiår fram til 1964, da den ble en del av en større kommune. En kronologisk historiekunnskap.

– Jeg ønsker også å gi en forståelse av de politiske, økonomiske og sosiale forhold byen er tuftet på. Det er derfor lagt inn en rikspolitisk historikk i hvert kapittel med tanke på å se lokalhistorien i sammenheng med det som skjedde i landet for øvrig, presiserer forfatteren.

Fokus på politikk

I den omtalte perioden var det 212 personer som ble valgt til Harstads bystyre, derav 13 kvinner. Disse kom i hovedsak med i slutten av perioden. Men det var flere kvinner som utmerket seg positivt også på andre områder. De er omtalt i et eget kapittel i boka, sier forfatteren.

– Noen av de valgte bystyrerepresentantene satt over lang tid, mens andre var med i kortere perioder. Alle fortjener å bli husket som en del av byens historie. Boka er derfor rik på navn. Både den politiske, og den «uautoriserte» maktfordelingen i den unge byen.

– Jeg har prøvd å gi boka et pedagogisk tilsnitt og håper at dette vil bli lagt merke til blant skolefolk og politisk interesserte, påpeker Reppen.

Han har også gjort noen historiske oppdagelser funnet i dokumenter som man tidligere ikke har hatt skikkelig oversikt over. Blant annet hvorfor NS-ordfører Hans Mehti i Harstad til slutt måtte forlate sin post

– Min forrige bok var om nazistene og Harstad. Da fikk jeg spørsmål fra folk om jeg turte gå på gata i Harstad etter utgivelsen. Det har nå gått greit, så jeg tar sjansen på at det er like udramatisk for min person denne gangen, bemerker Gunnar Reppen.

Lokalhistoriker og forfatter Gunnar Reppen er ute med ny lærdom om byen vår. Foto: Kjell Magne Angelsen