Festspillenes andre konsert i Storsalen i Harstad kulturhus fortsetter det våte temaet fra åpningsdagen. Denne gangen er vi invitert til å en ny versjon av Philip Glass-verket Maelstrom, inspirert av Edgar Allen Poes novelle A Descent into the Maelstöm.
Bak orkesteret, som for anledningen er forsterket av Øystein Moen fra Jaga Jazzist på synth og sopran Berit Norbakken Solset, vises videokunst av Martin Losvik.
Edgar Allan Poe var inspirert av et besøk til Moskstraumen i Lofoten. Videoverket virket å bygge videre på dette temaet.
Drømmende
Sammen går de til den tøffe jobben å sette ny Harstad-rekord i arpeggio. Et par oktaver brytes ned til sine bestanddeler og notene spilles i hurtig rekkefølge. For musikerne må dette være en vanvittig utfordring å holde oversikten på. For publikum blir det en opplevelse i flere stadier.
Men å klage på at musikk som opprinnelig er komponert av Philip Glass er repetitiv, er som å klage på at regnet er vått.
Minimalismen og gjentakelsen av de samme få notene gjør at vi hører på stykket på en helt annen måte. Her merker vi godt når det skjer endringer i malstrømmen siden vi har hørt det forutgående 30 ganger allerede. Det kan også innby til meditasjon, og kanskje også en liten lur.
Jeg klager ikke, og var fenget fra første tone fra orkesteret.
Interstellar
Komponist Hans Zimmer har fått mye skryt for sitt Philip Glass-inspirerte lydspor til filmen Insterstellar.
Likte du dette, vil du garantert elske denne versjonen av Malstrøm som fortjener å bli spilt inn og gjort tilgjengelig på en strømmetjeneste eller annen musikktjeneste. Øystein Moens synth og orkesteret går sammen på en måte som virker helt naturlig.
Igjen handlet det om vann i Kulturhuset. Igjen ble resultatet strålende, men igjen var det litt for mange ledige stoler i lokalet. Det er på sin plass å be byens borgere stille opp, for i denne salen er forestillingene i år absolutt verdt å se.
