Det handler om å seile inn i det ukjente, inn i uværet og isen for å vinne makt, ære og nytt land – med tap, katastrofe og død i kjølvannet, forteller Festspillene.

I «Tidens korthet» får vi høre stemmen til en mann som har vært taus i 400 år, for dette er fortellingen om sjøfareren og oppdageren Jens Munk som i 1619 dro ut for å finne Nordvestpassasjen.

Med sine 67 mann, fordelt på linjeskipet «Enhiørningen» og jakten «Lamprenen», skulle han finne snarveien til Østen og rikdom på oppdrag fra kong Christian 4. Det er biografien om Jens Munk, skrevet av Torkild Hansen, som har inspirert Lars Saabye Christensen til å skrive diktsyklusen denne forestillingen er basert på.

- Trond Peter Stamsø Munch forteller historien, eller skal vi si historiene – for det er også en personlig fortelling i dette. Skuespillerens far het Jens Munch, og det er fra bokhylla etter ham at biografien om Jens Munk kommer. Er det en sammenheng mellom de to biografiene, eller finnes det en annen drivkraft bak disse fortellingene?

I forestillingen er scenografien auditiv, det vil si at lyden maler bildene fram for oss. Disse lydbildene skapes der og da av skuespilleren på scenen.

- Tidens Korthet er en episk og personlig fortelling. Lydbildet og tekstene legger seg over hverandre som samplinger. Datid og nåtid møtes. Foresatillingen er både storytelling og lyddrama. Det er en reise på liv og død, gjennom tid og rom. Og om det å få livet i gave for så å kanskje miste det igjen.

«Tidens korthet» har urpremiere på FINN 24. juni, og får Tromsø-premiere på Prøvesalen på Hålogaland Teater 26. oktober.