– Som arkitekt har jeg alltid vært inspirert av samisk kompetanse på å bygge selv og tenke ressursøkonomisk. Det samiske samfunnet er kjent for å være kreativ med materialer som allerede finnes på stedet, forklarer årets festspillprofil Joar Nango.

Han er opptatt av gjenbruk, og jakter denne uka rundt i området etter brukte gjenstander som kan bli akkurat det han trenger til prosjektet sitt. Han har tett kontakt med HRS, som bistår med materialer. Som en del av prosjektet vil han bygge en girjegumpi, ei tradisjonell gjeterhytte, som skal inneholde litteratur og verker fra samiske arkitekter. Naturlige materialer og gjenbruk er hovedfokuset.

På søppeldynga

– Søppeldynga er også en materialhaug. Her finnes mye som kan anvendes på nytt. Å være selvforsynt er også en viktig del av nordnorsk tradisjon, samtidig som bærekraft er en ganske moderne tanke, sier Nango.

Han er rystet over hva folk faktisk kaster, når han rusler rundt mellom søppelbergene på HRS.

– Samfunnet beveger seg over stokk og stein når det gjelder bruk – og kastmentalitet.

Han mener vi i Norge er i verst i klassen, fordi vi har så mange penger i omløp.

– Jeg tror nordmenn er veldig lite klar over at vi er ekstreme på å bruke og kaste. Det handler om mye penger, men også dessverre at det er billigere å kjøpe nytt enn å reparere.

Sapmis materialfilosofi

Med prosjektet håper han å inspirere flere til å se hvordan man gjør det i Sapmi, der man har en helt annen materialfilosofi.

Nangos prosjekt er det man kaller stedsspesifikk kunst, der arkitekturen skal få lov til å vokse med stedet. Ved den nedlagte Matbaren i kaiområdet vil han danne et slags nomadisk møterom. På utsiden av girjegumpien vil det bli en sosial situasjon med for eksempel bålkaffe.

Etterlengtet prosjekt

Ideen til dette prosjektet har han hatt helt siden han skrev diplomoppgaven sin som arkitektstudent, ti år tilbake. En del av prosjektet er at han også etablerer en samisk arkitektforening, Sámi Arkiteakta Searvi.

Endelig får han sjansen til å samle ekspertisen på samisk arkitektur. Publikum får også anledning til å være med på seminar om samisk arkitektur med blant andre arkitekt Elin Haugdal og Ole Thomas Nilut fra Det Samiske Nasjonalteateret Beaivvás. Han har også med seg kunstner Anders Sunna og Katharina Spiik Skum som skal bidra inn i prosjektet.

– Når jeg ble invitert inn som festspillprofil, midt i hjertet av Sapmi, så dukket muligheten opp. Det er lenge siden jeg har gledet meg sånn til et prosjekt. Dette er etterlengtet, og jeg får fantastisk god støtte fra festivalen, som gjør at det er mulig å få alle disse til å møtes her.

Prosjektet er ment å skulle være et springbrett til å starte en dialog om hva som er rollen til den samiske arkitekten.

Tegningene til gumpien er blitt til i samarbeid med arkitekt Ole Henrik Einejord.

Årets festspillprofil har selv vokst opp både i Sapmi og sørpå, men bor for tida i Tromsø. Han regnes som en av Nord-Norges mest anerkjente kunstnerstemmer internasjonalt. Han er en del av arkitektkollektivet «Fellesskapsprosjektet å fortette byen – FFB».

Gumpien skal videre til Karasjok etter at Festspillene er over 30. juni, og skal da forvaltes av Sámi Dáiddaguovddáš.