Sigrun Loe Sparboe og Ola Bremnes, begge to er sterkt markante personligheter i byens musikkmiljø, jobber begge innenfor samme sjanger, men har aldri stått sammen på scenen før.
Ola Bremnes er en bauta, gode melodier, trygg på seg selv, og med all verdens erfaring i sekken. Sigrun Loe Sparboe er popjenta som gikk til viser. En nydelig stemme, og med til dels gode melodier. Men kombinasjonen med de to sammen er fortreffelig. To stemmer som kler hverandre godt, og to artister som tydeligvis trives sammen på scenen.
Litt felles småpludring mellom sangene, men aldri snakk om å prate bort konserten. Begge er habile på de akustiske gitarene, og samspill fungerer greit. Artig er det når Ola Bremnes drar frem autoharpe, eller zither som det også kalles. Det gir straks en annen fylde til musikken, og jeg skulle ønske den hadde vært brukt litt mer i alle fall.
Repertoarmessig byttet de fortløpende med en melodi fra hver enkelt av dem, og byttet på vokalbiten slik at veldig mange av låtene ble som duetter å regne. Og godt er det, for stemmene til de to, kler hverandre usedvanlig godt. Ola med den trygge litt mørke stemmen, og Sigruns lyse englerøst, som en kontrast. Så bra fungerte det, at jeg virkelig skulle ønske jeg hadde muligheten til å høre mer fra dem sammen, gjerne med et snertent lite band med seg.
Det var nok en god del av publikum som savnet noen av Bremnes mest kjente sanger, så som «Har du fyr» og kanskje «Mi pia». Men heldigvis kom i alle fall «Sang til byen», som en nydelig duett. Men de kunne holde på et lite kvarter lengre, ble litt i snaueste laget.
Det litt spesielle med konserten, er at her kom ekstrakonserten, før selve hovedkonserten. Hovedkonserten ble raskt solgt ut, og derfor la man inn en ekstra konsert dagen før, og også den ble fort utsolgt.