Sommerteater på Kjerstad

Snart kan du se forestillingen "1930 - Dikatatoren" på Tjeldøya.

DIKTATOREN: I «1930 – Diktatoren» møter blant annet skuespillerne Per Kjerstad (til venstre), Linda Mathiesen og Cato Skimten Storengen. Pressefoto  Foto: Picasa

kultur

Til helga kommer Statsteatret til Kjerstad på Tjeldøya med forestillinga «1930 – Diktatoren».

Det er fjerde året på rad at det blir sommerteater i Tjeldsund, og denne gangen blir det tre forestillinger.

Det startet i 2014 med forestillinga «1066 - Slaget ved Stamford Bridge» og fortsatte året etter med «1814 - En Western fra vidda».

I fjor sommer sto «1880 – Amerika» på programmet, og billettene til de to forestillingene ble revet bort. Derfor blir det i år forestillinger både fredag, lørdag og søndag.

Fast spillested

Årsaken til at det profesjonelle teateret har fått Kjærfjordstua som fast spillested, er at dette er den gamle skolestua til Per Kjerstad som er en av skuespillerne. Pers onkel, Karl Albert Kjerstad, har trukket i det riktige trådene og fått ensemblet nordover.

– Det var kanskje ikke alle som hadde tro på dette i starten, men teaterinteressen har vist seg å være kjempestor. I fjor solgte vi 250 billetter, og det er ganske imponerende når man tar i betraktning at det bare bor 25-30 personer i bygda. Derfor satser vi på tre forestillinger i år, og da trenger vi kanskje ikke å fylle alle 125 plassene Kjærfjordstua. I forbindelse med forestillinga blir det teaterkafé på fredag og lørdag, og vi regner med at de teaterinteresserte kjenner sin besøkelsestid i år også. Som tidligere er det Kjerfjord kultur- og fritidsforening i samarbeid med Kjerfjord båtforening som står som arrangører.

Hyllest til Quisling

I «1930 – Diktatoren» møter vi den mektige teatersjefen Sven Elvedal som er konkurs. Teatret skal stenges, venner og kollegaer skal kastes ut i håpløs arbeidsledighet. Kulden fra 30-tallets armod fester uvegerlig sitt iskalde grep om dem alle.

Men inn fra venstre kommer den barmfagre Hilda Hendriksen. Med henne følger det penger, men også uhyre sterke føringer. Hun har skrevet en hyllest til den nye politiske stjernen på himmelen, en mann ved navn Quisling. Kan teatret være interessert i å framføre denne hyllesten? Etter mye om og men takker Elvedal ja, og fra den dagen er helvete løs. Verken livet eller teatret blir noen gang det samme. Veien mot premieren blir en reise i frykt, fordommer, intriger og brutal maktkamp.

Den korrekte norgeshistorien

Statsteatret ønsker med sitt prosjekt «Norge 1066-2066» å skrive fortellingen om Norge på nytt og bringe den ut i by og bygd for et stort publikum.

Den første produksjon var «1066 – Slaget ved Stamford Bridge», og den siste blir en framtidsfabel av Norge i 2066. Planen er å lage ti forestillinger på ti år. De vil se etter og sammenstille fortid og nåtid. Hva går i loop, hvilke fortidige hendelser, konflikter og personer har beveget vår samfunnsutvikling, og hva har det offisielle Norge bevisst eller ubevisst utelatt?