– Jeg var korpssugen, så jeg fant frem saksofonen og spilte ute på verandaen. Jeg er glad i landet vårt, og veldig tilhenger av 17. maifeiringa vår. Spesielt tradisjonen med barnetog, sier han, og viser litt himmelfallen til responsen. Han la nemlig musikkstunden ut på nett, og dagen etter var den spilt over 800 ganger.
– Artig, humrer han, også når han blir fortalt at han er nominert til Kulturprisen. I år igjen.
– Det er slett ikke noe jeg føler som en selvfølge.
Sitt eget liv
I fjor vår gjorde han det helt store da han la ut musikkvideoen ”Elias sang”. Sangen om flyktningen Elias som drømmer om en normal tilværelse har siden levd sitt eget liv. Suksessen fortsetter, og i løpet av året kommer den ut som singel.
– Ja, det er utrolig. Den er kanskje det største jeg har gjort til nå, eller i alle fall den sangen som har fenget flest mennesker. Da jeg turnerte i fjor, fikk jeg henvendelser fra folk på de forunderligste steder. Blant annet fra et kor som ønsket å fremføre den, forteller han, men synes det er vanskelig å forklare suksessen.
Sårbar
– Det er ikke godt å si. Jeg skrev jo om noe jeg aldri har opplevd på kroppen selv. Men det der med å være flyktning, det er vel ingen som ønsker å bli sett på som bare en kategori. Når alt kjent og kjært rundt deg er borte, da er man ganske sårbar. Det nærmeste jeg har opplevd noe lignende, må være et studieår i Paris. Jeg følte meg utenfor, på bar bakke, fordi jeg ikke hadde språket inne.
Album nummer åtte
Fjoråret var tettpakket, men hyggelig, ifølge visesangeren. Han turnerte Norge fra topp til tå, inkludert Svalbard. Denne vinteren har han turnert sammen med storebror Ola på sør- og vestlandet med egne sanger.
– Det er alltid givende å samarbeide med Ola. Vi jobber godt sammen, og han er en god rådgiver med mye erfaring, sier han.
Tida fremover skal ikke bli mindre travel. Festival under Digermuldagan, Risør Trebåtfestival samt minnemarkering både på Utøya og i Regjeringskvartalet.
I tillegg til diverse spredte jobber med band, skal han i løpet av høsten ha ferdig stoff til et nytt album. Album nummer åtte, som kommer ut neste år. Han produserer uavbrutt.
Fulltidsjobb
– Ideene kommer hele tida. Men det går mye tid til å administrere, til å skaffe midler. Det er fulltidsjobb å være frilanser, sier han, og legger til at han ønsker seg mer tid til å lage nytt. Mer uforstyrret ro.
– Det blir nødvendigvis mye reising, mens det å lage sangene er den artigste delen. Jeg skulle gjerne hatt ny gitar og ny saksofon, men tida er det mest dyrebare jeg har. Tid til å skape nye ting. Så kanskje hvis jeg vinner Kulturprisen …..
– Om jeg ikke vinner, er det likevel en ære å være blant de nominerte, fortsetter han.
– Uansett er det en fin ting at bankene støtter kulturlivet. Harstad har et godt kulturliv, og mange dyktige folk med bred erfaring.
Juryen avgjør vinneren
Harstad Sparebanks kulturpris, i samarbeid med Harstad kommune og Harstad Tidende, skal i år deles ut for 35. gang.
På bakgrunn av innsendte forslag fra Harstad Tidendes lesere, har juryen hatt en vanskelig jobb med å plukke ut de fem kandidatene som til slutt utgjør finaleheatet. Én av dem vil om kort tid bli utropt som vinner av prisen som er på 50.000 kroner.
Juryen har i år bestått av Maria Serafia Fjellstad (Harstad kommune), Frank Kulseng (Harstad Sparebank) og Kjell Rune Henriksen (Harstad Tidende).
