Årets festspillprogram – hennes andre – er strålende, og festspilldirektøren er utrolig fornøyd med det hun har fått til. Og vi er helt enig med henne.

Festspillene har hatt mange faser. Men rent økonomisk har festivalen hatt tre hovedfaser. Oppbyggingen gjennom 30 år, 20 år som knutepunktfestival med fast plass på statsbudsjettet – og nå – etter en politisk omveltning; en plass blant de mange andre festivalene, der man må vise seg verdig sine milliontildelinger fra Kulturrådet, ellers minker pengestrømmen.

Slik sett var Maria Utsi en gavepakke for et styre på jakt etter en direktør med en tydelig strategi som kunne fornye Festspillene i takt med nye krav – den gamle strategien og målene ville neppe holdt i disse tider der det er festivaler med ambisjoner på hvert et nes.

Utsi har hele tiden vært klokkeklar på hvilken retning hun mener festivalen skal ta. Det ser vi resultatene av nå, med tre tydelige hovedlinjer:

Festspillene er fortsatt en aktiv produsent som setter landsdelens, og nå arktiske kulturaktører – både på det frie feltet og institusjoner, i sving med samarbeid. I år kan Festspillene presentere 19 urpremièrer man må til Harstad for å se.

Ti av disse er arktiske samarbeidsproduksjoner – og åtte er egenproduksjoner. Slik sett sørger Festspillene for at flinke folk får interessante oppdrag og blir i nord. For det er folkene det handler om. All kunst i verdensklasse er jo per definisjon også lokal, for verken prislapp eller postnummer sier noe om kvalitet.

Festspillene som møteplass for kulturbransjen har hele tiden vært viktig – men nå er det en tydelig satsing. Årets Arctic Arts Summit – der flere hundre delegater fra alle de åtte arktiske landene kommer sammen i et par dager i Harstad i uka før Festspillene, forteller om en svært hardtarbeidende stab med stor gjennomslagskraft. Det sier også sitt om en organisasjon med vilje og ønske om å bli den viktigste møteplassen for kunst og kultur i hele det sirkumpolare nord, der samarbeid utvikles og nye ideer unnfanges, slik festspillene var før – men nå i en større sammenheng og over landegrensene.

Den tredje hovedlinjen i Maria Utsis festspill er festivalen som samfunnsaktør – en fryktløs og modig festival som tar opp aktuelle temaer. Det kan selvsagt være mer utfordrende for publikum; som risikerer å finne et program med mange ukjente navn.

Da er det viktig å tenke på følgende: Opplevelser kan fungere på to måter. Enten lærer du mer om det samme du kjente til fra før (assimilasjon). Det krever lite av deg. Eller så får du vesentlig ny oppfatning av verden eller deg selv, som du tidligere overså (akkomodasjon). I årets program finner man flere forestillinger som tar opp aktuelle tema; som flyktningekrisen og forholdet til naturen og havet – der man som publikummer risikerer å bli både berørt og få ny innsikt.

Det ville vært strålende – for å si det med festspilldirektørens ord. Vi gleder oss til festspillstart.