Det er ikke ofte at harstadpublikummet opplever landsdelspremierer på store Broadway-suksesser. Torsdag kveld hadde imidlertid musikk- og dramalinja ved Heggen videregående skole gleden av å framføre rockemusikalen «Spring awakening» for aller første gang i Nord-Norge. Det ble en solid manifestering av hvilke kreative krefter som befinner seg i den fylkeskommunale skolebygningen i St Olavs gate.

Problematisk oppvåkning

Handlingen finner sted i Tyskland på slutten av 1800-tallet. Manusforfatter Steven Sater brukte et teaterstykke skrevet i 1891 av den tyske forfatteren Frank Wedekind som utgangspunkt. Historien starter med tre unge mennesker ved inngangen til voksenlivet. Gjennom ulike tablåer opplever vi Wendla, Moritz og Melchiors problematiske oppvåkning, hvor de voksnes moralsyn og samfunnets strenge krav til oppførsel setter standard. Melchior, radikaleren, skriver dagbok, og det er hans vrede mot det autoritære gubbeveldet som åpner forestillingen.

En for så vidt dagsaktuell problemstilling, dersom man tar en titt over Atlanteren. Moritz hjemsøkes av fantasier om nakne dameben når han egentlig skal pugge latinske verb, og Wendla får ulne svar fra sin mor om hvordan barn egentlig blir til. Rundt disse tre går historien sin skjeve gang, og det er bare én av dem som kommer levende gjennom ungdomstida.

Rocka musikkinnslag

Innimellom de ulike teatertablåene kompletteres og kommenteres historien gjennom musikkinnslag. Komponist Duncan Sheik har lagt de musikalske mellomspillene i rockens verden, noe som gjør fortellingen tidløs. Ragnar Olsen har stått for oversettelsen, og det nordnorske språket kler forestillingen. Musikken ble framført live, og med unntak av musikalsk leder, var det kun elever i orkesteret.

Dypt imponert

Jeg er dypt imponert over hvor uredde de unge aktørene er. Midt i deres egen ungdomstid, hvor grenser testes og jakten på egen identitet finner sted, evner de å skildre dypt personlige forhold som homofili, overgrep, mishandling, selvmord og seksualitet med overbevisning. Noen av elevene har ikke drama som hovedfag en gang. Flere av elevene får brukt mange sider av seg selv. I det ene øyeblikket står de i koret, i det neste observeres de i orkesteret. De danser og spiller teater med den største selvfølgelighet.

Lett gjenkjennelig

Selv om dagens ungdom slipper å bøye latinske verb og vet godt hvordan barn blir til, er problematikken som tas opp lett gjenkjennelig. Moritz mister fotfestet når han blir kastet ut av skolen og fordømt av familien, og begår selvmord. Wendla dør som følge av en uautorisert abort. Foreldrene til Melchior sender han, i mangel av en bedre løsning, til en forbedringsanstalt på grunn av hans radikale meninger. I dagens samfunn er dette problemstillinger som kommer opp i ulike miljøer med jevne mellomrom. Heggenelevene tar dette på dypeste alvor, og skaper i løpet av forestillingen flere svært gripende øyeblikk. Et eksempel er når Martha avdekker blåmerkene hun har fått hjemme, og vi aner at det er noe langt alvorligere enn mishandling som foregår. Et annet er når Moritz er død, og en av skolens instrumentalelever skaper høytid og sorg gjennom sin tolkning av en norsk folketone.

God instruksjon

Selv om lærerne er fraværende på scenen, er de høyst tilstede i forestillingen. Med kyndig regi, instruksjon og koreografi har de skapt en god forestilling med dramatisk oppbygning og fin flyt. Nevnes må også kostymene, som elever ved Stangnes videregående skole står bak. Jeg kunne tenkt meg et litt mer distinkt lydbilde, slik at tekstene hadde vært lettere å oppfatte, men ellers er det bare å ta av seg hatten for det musikk- og dramalinja leverte.