Slagverk ekstravagansa: Svenske tilstander

Harstad kino 3. feb

Med Eivind Siljeholm, Hans Petter Vabog, Erik Fossen Nilsen, Karoline Mellingen, Jennifer Torrence og Øyvind Øksnes med gjester.

Fredag kveld var det slagverkkonsert i Harstad kino. ilios hadde samlet landsdelens beste trommeslagere til en hyllest av det svenske slagverkensemblet Kroumata.

Det kan i utgangspunktet høres ut som en krevende kveld; ikke bare for musikerne, men  også for den delen av publikum som kanskje helst vil komme lettvint fra en fredagskveld med litt musikalsk kos og en del rødt i glasset.

Men musikerne hadde lagt sin flid i valget av reportoar, og plukket flotte verk som var sentrale for Kroumata - eller som ensemblet hadde spilt i Nord-Norge tidligere; alle lett tilgjengelig og interessante. Stormen-sjef Rolf Cato Råde var programleder og veiviser i kveldens program, og fortalte historier og konverserte på scenen med kveldens dirigent, Leif Karlsson, selv medlem i Kroumata gjennom 30 år.

Raade er selv slagverker og skrøt uhemmet av musikerne på scenen i pausen.

- Dette er noen av de fineste slagverkerne landet har, sa han mens vi ventet på sceneskift og pubkukum sto i kø for å fylle glasset til andre avdeling.

Da hadde publikum allerede fått servert et stykke av Rolf Wallin for seks par cymbaler; en morsom, uventet og flott åpning også for oss som er glad i slagverk, men som ikke tok det helt ut og valgte det som levevei.

Samspillet og presisjonen kom tydeligere frem i stykket "A'hun", skrevet av Minoru Kobashi for den japanske krigstrommen Taiko, der både stemmebruk og koreografi var fremtredende. Dette var for undertegnede kanskje det flotteste øyeblikket i konserten; stramt, kraftfullt og visuelt slående.

Midt i første sett kom NOSOs sinfonietta og musikere fra Norrbotten NEO for å fremføre en versjon av "Carmen" som på 1960-tallet ble beskrevet som en skandale, der instrumenter og trommer hadde overtatt for solistene.

Det var vel ikke spesielt skremmende - og for et nokså utrent øre kunne det kanskje høre ut som en lettere omarrangert versjon for en slik besetning - uten de store skandaløse krumspringene.

Men Kroumata spilte dette på Ilios i 1996, og da var det naturlig å ta det med - og orkesteret skapte god dynamikk i forestillingen som helhet

Etter pausen var Ole Thomas Gjærum og Steinar Døvle solister i hvert sitt nummer sammen med slagverkerne; to veldig forskjellige stykker - men som sto godt til hverandre.

Avslutningsvis fikk publikum høre det som kanskje var Kroumatas signatur-stykke, "Drums" av Sven-David Sandstrom, der trommeslagerne spilte hver sine roller og paukeslageren ønsket å få kontroll. I et kort øyeblikk klarte han det. Men samlet klarte slagverkerne å formidle kraft og musikalitet i kombinasjon med presisjon og spilleglede.

Dette var musikk for alle, og er denne konserten et signal på videre veivalg for Ilios, kan man risikere at festivalen i fremtiden ikke blir så smal som den har likt å påberope seg. Og det gjør ingenting.