Afrodite var gift med smeden Hefaistos. Deres ekteskap representerte skjønnhet ved Afrodite og skikkelighet ved Hefaistos – og ut fra det fødtes kunsten.
Det er et fint utgangspunkt når man skal oppsummere Festspillene i Nord-Norge 2016.
Men først noen tanker om festspillenes nye retning.
Mål
Da Maria Utsi tok fatt på jobben som festspilldirektør, varslet hun klart og tydelig at man skulle vende nesen nordover. Mot det arktiske. Målet er å lage verdens viktigste kunstfestival for de arktiske områdene. Det er et stort og hårete mål, og et prosjekt som er Festspillene verdig. Det er selvsagt et godt stykke igjen, og det er mange ting som skal klaffe og som må forbedres. Men det er godt å se en festspilldirektør som tør snakke åpent om slike mål og ønsker om kunstens innflytelse på utviklingen i nord. Selvsagt legger hun lista høyt, og faren er stor for et riv eller to, men skal festivalen vokse videre med den nye finansieringsmodellen via Kulturrådet, er det viktig å være tydelig på mål og mening.
Spiller vår døgnrytme
Retorikken
Utsi har snakket mye om en fornyelse av Festspillene; i alt fra kraftsamling i sentrum av Harstad og bruk av nye arenaer til lavere terskel mellom scene og sal. For oss som har fulgt Festspillene på nært hold (og til og med jobbet der noen år), kan det virke mer som riktige justeringer av festivalen enn store skritt. Festspillene har tross alt satt opp sirkustelt som hovedscene, konteinerteater i Altevågen og gjennom tidene gjort om de mest utenkelige lokaler til kunstarenaer.
Slik sett er det viktig å ikke bli historieløs; nye arenaer er festivalens natur; husk kulturhuset åpnet ikke før i 1992. Og galleriet mye senere. Men de grepene som er gjort i år, har vært smarte og til det beste for festivalen.
Hvor ble det av årets beste uke?
Bransjen
Er det en plass retorikken virkelig har sunket inn, er det i resten av kulturbransjen i nord. I år har Festspillene gjort et godt og viktig grep med å få på plass de fleste organisasjonene til møter, workshops og seminarer. Det er en utrolig styrke å ha disse med seg når man nå skal løfte festivalen videre. Her er det gjort en usedvanlig god jobb. Samtidig må man kunne forvente at det kommer noe som styrker kunst- og kulturlivet i nord når så mange møtes.
Det vakre
Retorikken må også settes ut i praksis – i form av programmering. I år har Utsi valgt å reflektere det som skjer i landsdelen. Det har vært lurt, og har vært viktigere enn årets tema «Brytninger». Det er helt greit.
Vi har fått nesten en overdose med World Music de siste festspillårene, og det begynte å bli vel forutsigbart og publikum sviktet. Men kom man først innenfor dørene, var det som ble presentert, som regel godt.
Vi fulgte Violet Road og NOSO låt for låt
Så etter en lang periode der internasjonaliseringen av Festspillene har vært i fokus, er vi nå over på nordområdene – i tråd med utviklingen av landsdelen. Det er flott – og speiler tidsbildet vi er inne i. Det liker jeg godt. Det er mange år siden man har sett så stor andel av programmet viet landsdelens artister og kunstnere.
Ser man på kritikkene og tilbakemeldingene vi i mediehuset har fått, er det spesielt scenekunstprogrammet Utsi har lyktes godt med, og som har ført til varig læring.
Her kan det være greit med en liten forklaring. Ting man opplever fungerer på to måter: Enten lærer du mer om det samme du kjente til fra før (assimilasjon). Det krever lite av deg. Eller så får du vesentlig ny oppfatning av verden eller deg selv, som du tidligere overså (akkomodasjon). Nyskapende kunst bidrar til sistnevnte.
Her har spesielt flere av teaterforestillingene bidratt til ny kunnskap. «Det fineste i Livet» og «Habitaculum» er to slike forstillinger som har tatt aktuelle tema og utforsket det kunstnerisk med stor suksess. Hurra!
Plutselig ble han oppringt av Benedicte Adrian
Det skikkelige
Når man velger en «tvangstrøye» som å reflektere landsdelens kulturliv, får man jo automatisk litt mindre å velge av. Men det har vært mange uttrykk å oppleve, fra mannedans med Kartellet til elektronika med Benjamin Mørk. Til og med sammen.
Samtidig må man jo si at en del av det vi har sett, særlig på musikksiden – har nok kommet for tidlig eller for uferdig til en festspillscene. Det fungerer kanskje i en større by der mange klapper hverandre på skuldra, men ikke hvis festivalen skal nå langt utover Harstad Tidendes nedslagsfelt – og bli en festival i det arktiske nord man bare MÅ besøke.
– Jeg blir rørt
Et litt artig poeng her er at Afrodite ofte var utro mot Hefaistos. Skikkeligheten ble bedratt – der også ...
Men alt i alt så heier vi på Maria Utsi. Dette er hennes første festspill og prøven er bestått med glans. Det har vært mange gledesstunder basert på det kunst- og kulturlivet vi har i nord. Og til neste år rettes blikket mot det sirkumpolare nord.
Tenk hvor bra det kan bli når hele det arktiske området blir inkludert.