- Musikk er et kraftig våpen

- Musikk er et kraftig ikkevoldelig våpen. Derfor vil mange myndigheter kontrollere bruken.

Marthe Valle og Khaled Harara. Sammen skal de turnere med prosjektet Holyland. Foto: Øivind Arvola 

Tall: Magnus Ag fra Freemuse - med hovedkontor i Danmark - oppdaterte forsamlingen på statusen på forfulgte artister i 2015. Foto: Øivind Arvola 

verktøy: Jamilla Raqib, direktør for amerikanske Albert Einstein Institution gikk gjennom hvordan musikk er blitt brukt i frihetskamper og konflikter gjennom historien. Foto: Øivind Arvola 

paris: Abazar Hamid, fribymusiker i Harstad skal snart til Paris og snakke om hvordan han bruker musikk og kultur i Harstad fors integrering. 

kultur

Det sier Jamila Raqib. Hun er i Harstad i forbindelse med Music freedom Day, som markeres over hele verden torsdag. Raqib er direktør i Albert Einstein Institution, en idealistisk organisasjon som spesialiserer seg på studier av metoder for ikke-vold i konflikter. Hun viser til mange eksempler i historien der musikk har spilt en viktig rolle for frihetskjempere i konfliktområder.

Verste så langt

Freemuse, som arrangerer konferansen i Harstad, har i 2015 registrert 469 tilfeller av sensur og angrep på kunstnere og brudd på kunstneres rettigheter. Dette gjør fjoråret til det verste året hittil, så lenge Freemuse har drevet slik registrering og dokumentering.

Brukes til alt

Den palestinske rapperen Khaled Harara – som måtte rømme fra Hamas og Gaza og som nå studerer musikk i Göteborg, er enig i at musikk er kraftfull, men påpeker at musikk blir brukt i alle sammenhenger; for krig, mot krig, mot myndigheter, mot undertrykkelse eller som uttrykk for følelser og politikk.

- Musikk er i dag lett å spre, spesielt rap-musikk. Man trenger en beat, ei penn, en mikrofon, en enkel datamaskin og internett. Men skriver man om politiske forhold i enkelte land, reagerer myndighetene, for musikken får folk til å begynne å snakke sammen, sier Harara, og legger til: musikk går rett til hjertet, og derfor er det så virkningsfullt.

Holyland

Harara var i Harstad i fjor, da Music freedom Day for første gang ble markert her. Nå har han et samarbeid med Marthe Valle og et knippe nordnorske musikere. Sammen skal de turnere med konsertforestillinga Holyland. Til sammen er de 11 personer på scenen i ei nordnorsk bønn og hiphop fra Gaza for alle som tror på raushet og toleranse. Første stopp er i Narvik under Vinterfestuka, og deretter i Finnmark. Det er ikke tilfeldig.

Huske historien

- Konsertforestillingen har to hensikter; det ene er å huske vår egen historie om hva som skjedde her nord under okkupasjonen og med alle flyktningene fra Finnmark - slik at vi kan vise den samme solidaritet med de som er på flukt i dag eller lever under vanskelige forhold i hjemlandet, sier Valle, og fortsetter: Det andre er å bruke teksten og musikken for å gjøre avstanden mellom menneskene mindre; å vise at det er ikke oss og dem.

I pressematerialet til Holyland heter det i tillegg at konsertforestillinga handler egentlig om alle dem som ikke kan flykte, men som på utrolig vis prøver å skape et verdig liv og en barndom for ungene sine der de er, i Gaza by.

Til tross for et liv i utbombede hus og mangel på både forsyninger og frihet. Vi mennesker har kan overleve det meste, så lenge vi får beholde en liten flis av verdighet og identitet. Slik kan man bygge et håp om fred for framtidens generasjoner.

En konsert vil ikke skape fred. Men midt i medienes flimrende mylder av lidelse og død kan det være greit å la musikken slippe til. Musikk er noe alle mennesker har felles, uansett hvor vi kommer fra, hva vi tror på og hvor vi er på vei. Og i det fellesskapet ligger det en kraft.