Nå graves det på Sandsøy

26. mai startet arkeologiske undersøkelser der Bjarkøyforbindelsene skal bygges.

Fra utgravingene på Sandsøy. 

nyheter>>

Det er Tromsø Museum – Universitetsmuseet som står for undersøkelsene, som vil vare i flere uker på Sandsøya og i Tjeldvika.

Dokumentasjon av tidlig jordbruk er prioritert i utgravningsprosjektet siden områdene som blir berørt av veiprosjektet tidligere har vært sentrale for bosettingsaktivitet i flere tusen år.

– Her vil avdekking av aktivitetsspor og konstruksjonsspor etter husene gi et godt bilde på organiseringen av gårdsanleggene i tilknytning til vår eldste jordbruksaktivitet i landsdelen, sier prosjektleder for arkeologiske undersøkelser, Ingrid Sommerseth.


Kokegroper

I en forundersøkelse som er foretatt av Troms Fylkeskommune, ble det påvist kokegroper på Nordsand som knyttes til gårdsanleggene.

– Disse gropene inngikk som en viktig del av det sosiale livet på gårdene i løpet av jernalderen. To av kokegropene ble datert til den eldste delen av eldre jernalder, cirka 100 til 400 år etter Kristus, mens ei kokegrop ble datert til yngre bronsealder cirka 1200 før Kristus., noe som vitner om lang tids gårdsbosetting på Sandsøy.


Gravrøyser

De første utgravningene på Sandsøya ble foretatt allerede i 1915. Her ble 17 gravrøyser fra jernalderen åpnet. Alle ble datert til cirka år 500.

– Ei av gravene inneholdt ei stor steinkiste med funn av glassperler, korsformede spenner, spinnehjul og et stort leirkar som tilhørte ei kvinne med en viktig posisjon i samfunnet.

– På Nordsand, der dagens utgravning pågår, var det også undersøkt en grav i 1915. Her ble det funnet et skjelett av en 1,95 meter høy mann, som hadde fått med seg flere spyd, bryner, beinkam, jernkrok, kniv og leirkar, forteller Sommerseth.


Populært område

Bjarkøyregionen har alltid vært populær hos arkeologene og området har en rik forhistorie der Bjarkøyætta har en sentral plass i sagalitteraturen, med Tore Hund som en av de betydeligste høvdinger i Hålogaland. På begge sider av Sandsøysundet er det registrert mange kulturminner med flere gravrøyser og båtformede graver fra jernalderen. De eldste sporene er imidlertid tufter fra steinalderen i Austneslåtta nord for Tjeldevika.

Det skal også graves i Tjeldevika på Grytøya, og i forundersøkelsen ble det påvist et ildstedsanlegg som ble datert til tidlig middelalder, på 1100-tallet.

– Denne dateringen bekrefter aktivitet i området gjennom middelalderen, da det var kjent i skriftlige kilder at Bjarkøyregionen hadde en viktig posisjon i nord, sier prosjektlederen.