Turid Ingebrigtsen"/>

Tar et oppgjør med rådmannsveldet

– Rådmannen i Harstad har altfor stor makt. Etaten opptrer som presteskapet på 1700-tallet. Rundt står allmuen med lua i hånda.

  Foto: Gurid Ivarhus Næss

Kirsten Evjen. Foto:Gurid Ivarhus Næss  Foto: Gurid Ivarhus Næss

nyheter>>

Det hevder Kirsten Evjen. Hun er folkevalgt for RV, mor, arbeidstaker og en samfunnsengasjert innbygger.

Rammer vanlige folk

– Økonomiske hensyn, effektivisering og makelighet blant politikere, har gitt rådmannen altfor stor makt. Det har gått på bekostning av lokaldemokratiet og rammer dermed vanlige folk. Rådmannsveldet er en viktig årsak til at valgoppslutningen er katastrofalt dårlig i Harstad, mener Evjen.

Altfor ofte har hun opplevd at politikere velger den lettvinte løsningen i en vanskelig sak:

– Vi deleger til rådmannen, er en setning som går igjen.

Evjen presiserer at kritikken ikke er rettet mot rådmann Arne Johansen som person. Kritikken går mot politikerne som over mange år har delegert altfor mye makt til rådmannsetaten.

– Da Harstad skulle skifte administrativt system, førte omleggingen til at to komiteer ble slått sammen. Det gjaldt komiteen for oppvekst og komiteen for omsorg. Begge disse komiteene har avgjørende betydning for vanlige folks hverdag. Saker som behandles i disse komiteene berører de to lengste fasene i våre liv direkte, sier Evjen.

Bekymret for skolene

Hun mener ett konkret resultat av sammenslåingen er at skolesaker omtrent ikke blir behandlet i oppvekstkomiteen.

Evjen, som selv er lærer, er samtidig bekymret over at rektorene i grunnskolen er påført altfor mange oppgaver i det nye systemet.

– Rektorene skal være både økonomiansvarlig, personalansvarlig, byggeleder og pedagogisk leder. I realiteten har de ikke tid til å være pedagogisk leder. Det rammer elever og lærere, påpeker Evjen.

Det gamle skolekontoret forsvant også da toledernivået ble innført i Harstad.

– Det har vært et stort tap for skolene at de mistet skolesjefen i Harstad, sier Evjen, som fortsetter:

– Vi har i tillegg fått en situasjon der en økonom sitter med ansvaret for stort sett hele omsorgssektoren i Harstad. Assisterende rådmann, med økonomibakgrunn, har ansvar for sykehjemmene i kommunen. Er det slik vi vil ha det? spør Evjen

Gir blaffen

Den politiske makten i Harstad er i dag konsentrert om mindre enheter: formannskapet, planutvalget og hos rådmannsetaten. Kommunestyret opptrer i realiteten som sandpåstrøer, mener Evjen.

– Denne utviklingen har allerede fått negative følger. Protester og innvendinger fra folk flest blir ikke tatt på alvor lenger, hevder hun.

Evjen tror dette er en viktig årsak til at mange innbyggere føler seg overkjørt.

– Folk kjemper for saker som er viktige i nærmiljøet. Som for eksempel å få satt ned farten i et boligmiljø. Når de ikke blir tatt på alvor, mister folk interessen for å engasjere seg i samfunnet, mener Evjen.

Flest saker

I fjor sommer holdt rådmann Arne Johansen et innlegg på Arbeidslivskonferansen i Oslo om forholdet mellom politikk og administrasjon. Her presenterte rådmannen en oversikt over hvem som behandler de ulike saker i Harstad.

Oversikten viser at det er rådmannen som avgjør flest saker i Harstad.

I 2005 avgjorde rådmannen vel 300 saker, formannskapet behandlet vel 100 saker mens kommunestyret avgjorde rundt 200 saker.

Overgrep

De fleste sakene rådmannen avgjør er rettighetsbaserte saker knyttet til enkeltpersoner.

– Når så mange saker avgjøres utenfor folkevalgte organer er faren stor for at det skjer overgrep mot enkeltmennesker. Jeg vet at det er flere enn meg som sitter igjen med et inntrykk av at innbyggere i Harstad lever i et diktatorisk samfunn, sier Evjen.

RV-politikeren er svært kritisk til at kommunalt ansatte er av den oppfatning at de ikke kan ytre seg kritisk mot forhold i egen kommunen.

Kritikk uønsket

–Ytringsfriheten er en del av demokratiet. Denne rettigheten lider under det nye systemet vi har fått. Kritiske røster fra arbeidstakere blir slått ned på. Folk tør ikke å ytre seg av frykt for å bli " kalt inn på teppet". Hvis et demokrati skal fungere må folk få ytre seg, også de som jobber i Harstad kommune, sier Evjen.

– Kan du nevne eksempler på at ansatte er refset etter å ha framsatt kritikk?

– Jeg kjenner til flere saker, men av hensyn til personene det gjelder vil jeg ikke uttale meg om det. Jeg må bare innrømme at jeg selv er redd for konsekvensene av å ytre meg såpass åpenhjertig som jeg nå gjør, sier Evjen.

Hun mener det er på høy tid at politikerne tar tilbake makten.

– Skal vi få flere innbyggere til valgurnene, må vi ta folk på alvor og behandle sakene deres på demokratisk vis, sier Evjen.