UiTø dårligst i landet

Universitetet i Tromsø (UiTø) har i løpet av 22 år ikke kommet av flekken når det gjelder likestilling i professorrater.
nyheter>>

– Nå er det slutt på praten – nå må det handles, sier leder av Kvinner i forskning, komité for integreringstiltak, Kari Melby.

Kun 12,2 prosent av professorratene er besatt av kvinner – noe som gjør Universitetet i Tromsø til det dårligste universitet i landet.

Tidligere gikk byens universitet under navnet «Det røde universitet», for sine radikale holdninger til samfunnet. Nå viser det seg at det er langt fra teori til praksis.

– Ja, Tromsø er dårligst, og ligger et lite steg bak NTNU i Trondheim, sier Melby.

For lang tid

I går var hun og komiteen på besøk på universitetet for å snakke alvor om det videre likestillingsarbeidet med ledelsen.

– I 1982 var andelen mannlige professorer ved UiTø 88 prosent. I dag er den 87,8 prosent. Til tross for at universitetets handlingsplan for 1995-97 hadde som mål å få 50 prosent kvinner blant de vitenskapelige ansatte, så er det tallet i dag kun på 33,5 prosent, forteller Melby.

Hun er ikke fornøyd med innsatsen for å øke tallet på kvinner blant vitenskapelig ansatte. Blant annet har UiTø verken likestillingsutvalg eller likestillingskonsulent – også det som eneste blant landets universiteter.

– De har hatt veldig lang tid på å bedre kvinneandelen i en periode hvor det har vært rekordstor andel av kvinnelige studenter og stipendiater. Kvinneandelen burde derfor vært økt, mener Melby.

Må stille krav

Nå krever Kvinner i forskning at det settes inn ekstra tiltak for å bedra tallet, og fikk for så vidt svar. På møtet nemlig la universitetsledelsen fram en ny handlingsplan for perioden 2004-2010 hvor de setter seg som mål at minst 25 prosent av professorene skal være kvinner og minst 50 prosent kvinner skal være fast ansatt i vitenskapelige mellomstillinger.

– Er det realistiske mål?

– Det avhenger av om man setter krav bak målene. På alle andre områder måles universitetet, og det må også legges inn krav og foretas målinger på dette området. Man er helt avhengig av det for å nå resultater.

– Hvorfor er det så mange menn i disse stillingene i dag?

– Det er veldig komplisert. Det er krav om at vitenskapelige ansettelser kun skal skje etter objektiv kvalitet, men hva som vektlegges som kvalitet er et skjønnsspørsmål. Men jeg vil ikke si at kvinner er diskriminert.

Melby mener man må lage incitamenter for at man skal få fram kvinner. De må bli sett, inkludert og man må skape gode arbeidsmiljø. Og man kan bruke ekstra forskningsmidler for å få kvinner inn.

– For eksempel kan man trekke til seg kvinnelige studenter til realfag dersom man har en kvinnelig rollemodell som foreleser. Men likestillingsarbeid krever innsats både fra rektoratet på toppen og hele veien nedover i organisasjonen, mener Melby.