110 forslag for et bedre Harstad

Utarbeidet etter idedugnaden i 2001.
nyheter>>

Les om prosjektet her.



Følg med hva Olav Thon gjør

Der Olav Thon etablerer seg og bygger, kommer det til å skje noe positivt. Han har en utrolig nese for forretning. Så følg med i Harstad. Han satser ikke her for ingenting, men venter en utvikling. Hvis ikke, kommer han til å forsøke å skape den. Ta derfor kontakt med han og spør hva han kan bidra med for byutviklingen.

Ny logo for Harstad

Bruk logoen til ”Harstad mye mer å gi”. Vedta at den skal brukes. La alle bruke den. Oppfordre alle til å bruke den.

Lag en flott portal i Folkeparken

Næringslivet bør samle seg om å spandere en portal som vil bli lagt merke til ved parkens inngang. Lag en konkurranse om skisse til den beste løsningen. Dette vil understreke parkens verdi for harstadfolk, og brukerfrekvensen vil øke. Trivsel er bra for byutviklingen.

Bør vi kreve større lokalt, sosialt engasjement av filialbedrifter (kjedebedrifter)?

Ja. Det bør bli kjent at kjedebedriftene, forsikringsselskapene og oslobankene ikke er særlig tilstedeværende når det gjelder å bakke opp det lokale kulturlivet. Her har lokale bedrifter en helt annen profil. Det bør bli et alminnelig krav at filialene må legge mer igjen etter seg i byen.

Stå på for å få et fengsel til Harstad

Hvis det skal bygges fengsel i denne regionen, bør Harstad prøve å få dette lagt til byen. Åsegarden peker seg ut som et egnet sted.

Harstad bør bli trålerhovedstad

Det trenges et fryseri med stor kapasitet i Harstad. Målet må være å få fiskeflåten til å bruke Harstad for lagring av fangst.

Butikkbetjeningen må få identitetsmerker

Det er viktig og lurt at alle som arbeider i butikk i Harstad bærer et merke med navn. Og spesielt viktig er det at de som er nye i faget, bærer merket ”Under opplæring”. Da vil vi som kunder ha større tålmodighet om servicen ikke er på topp, og vi kan tillate oss å si fra hvordan vedkommende skulle ha taklet situasjonen.

Felles reklamestrategi for byen

Alle firmaer som arbeider med reklame i en eller annen sammenheng, og som har byens egne bedrifter som kunder, bør ha en felles innstilling og kanskje felles retningslinjer for hvordan byen bør skiltes, og at det er viktig for bedriftene å markedsføre sin tilhørighet til Harstad. Det ville alle tjene på.

Harstad Profileringspool

Har et godt utgangspunkt til å kunne bli en drivende og ledende motor i byens næringsutvikling. Det er den eneste organisasjonen som har som ett av sine formål å drive byutvikling. Samtidig bør det være en oppgave for poolen å videreutvikle denne delen av sin virksomhet.

Restaurantene må ha noen felles aktiviteter

som byen er alene om. F. eks skal alle vite at på restaurantene i Harstad har man spesielle opplegg for alle som skal feire gebursdag. Her finnes det mange muligheter. Hovedsaken er vel at de oppnår å få økt sitt besøkstall på den måten. En felles planlegging og felles markedsføring skulle være lett å få til. Så får de heller konkurrere om de beste tilbudene.

Underholdning på restaurantene

I kulturbyen Harstad burde man tenke på at de som rekrutteres til restaurantyrket ikke bare skal kunne servere og betjene gjester med mat og drikke. Hvis man i tillegg hadde kulturelle evner innen sang og musikk, kunne de underholde gjesten på en overraskende måte. Har kan Harstad bli best i landet og innkassere berømmelse for det.

Harstad med avdelingskontor i Oslo

Næringslivet trenger gode forbindelser i Oslo. Det er i hovedstaden det foregår, og det er her det største markedet ligger. Et kontor eller deler av et kontor som spesielt tar seg av Harstads interesser bør være en tanke. Evt. at det finnes et sted eller et miljø i Oslo som passer for bedrifter fra hjembyen som ønsker å ha kontordager i lengre eller kortere tid. Kanskje kunne dette kontoret ivareta interessene til flere nordnorske byer og bedrifter. Linken til Oslo er antakelig viktig for svært mange av bedriftene i Harstad.

Harstad er bedre enn Narvik i alt!

Vi bør skape oss et vennskapelig konkurranseforhold til Narvik. Alt vi foretar oss enten det er business eller idrett og sport bør ha som mål å være bedre enn Narvik. Dette vil skape en positiv vinnerinnstilling som Harstad trenger.

La ungdommen overta

Det er for mange veletablerte mennesker som steller og styrer i Harstad. Sats mer på ungdommen. De har et utgangspunkt som i kompetanse i mange tilfeller overgår de eldre. En bevisst satsing på ungdom i ledende stillinger vil gi positive signaler. Det vil også være med på å bevisstgjøre ungdommen på at det finnes fremtidsmuligheter i hjembyen. I dag ser det ut til at de unge må reise til Oslo for å utvikle sine kreative og forretningsmessige egenskaper.

Fast idébank hele året

Tiltaket med idédugnad er så god at den bør foregå kontinuerlig. Lag en idébank av det hele. Et arsenal av gode (og ”dårlige”) idéer som er tilgjengelig for alle som ønsker å søke fremgang eller starte ny næringsvirksomhet. Dårlige idéer er også nyttige. Hovedsaken er at ideene setter hjernevinningene i gang. Da kommer de gode forretningsideene rullende som på samlebånd.

Glem ikke utflyttet ungdom

Harstad bør ikke glemme unge gutter og jenter som er flyttet fra byen. De har reist for å skaffe seg utdannelse og erfaring, man de vil alltid ha Harstad som sitt andre hjem. Og sjansen for at de kommer tilbake med all sin kunnskap er større enn at andre som ikke har sine røtter her, skal komme tilflyttende.

Evenes lufthavn kan bli viktig

Framtidig flytransport fra Europa til Østen kan bli lagt over hodene på oss. Stå på for at Evenes skal bli en viktig stasjon for bunkring av langdistansefly. Luleå arbeider for samme sak, men har på langt nær de samme forutsetninger som Evenes.

La HOARR (Destination Harstad) få konkurranse.

Konkurranse er sunt, og faktisk en forutsetning for at utvikling skal skje. I Bodø har de Bodø Stella Polaris og Bodø Destination. Hvorfor ikke medvirke til at vi får et selskap med arbeidstittelen Harstad Adventure, som skal ta seg av arrangementer av opplevelser for spesielle grupper turister.

Nordlysvarsel fra Meteorologisk institutt.

Nordlyset er en severdighet. La oss få vite når fenomenet oppstår gjennom ordinær værmelding. Det vil skape nysgjerrighet for alle som ikke har opplevd nordlys, og det vil understreke at vi har verdier her nord som vi er alene om.

Lag en scooterløype

Snøscooter er ikke tillatt, men det går an å få dispensasjon. Og vi har områder hvor sjenansene blir minimale. Hvorfor skal vi være nødt til å dra til Sverige for å oppleve denne vinteraktiviteten? Det går også an å lage baner for scootere med tanke på konkurransekjøring.

Hva står Harstad for?

Alta er Nordlysbyen, Narvik er Fredsbyen, Steinkjer er IT-byen. Hva er Harstad? Det dreier seg om å ha en identitet og dyrke den. Her er vi ikke kreative nok. Hva kommer det av?

Velkomstskilt i Harstad

Det er høflig å ønske folk velkommen. Alle innfartsveier bør derfor ha et hyggelig skilt. Dette er viktigere og mer virkningsfullt enn f. eks blomsterurner i vegrabatten (noe som også er bra).

Skroghall i flotte farger

Mal et skikkelig stort naturbilde på de store, kjedelige flatene på skroghallen. I dag er den ikke pen der den står og dominerer i sin kjedelige brunfarge. I Kirkenes har de gjort noe med hallen sin.

Gratis parkering for turister i sentrum

Andre byer har det. Gratiskortet får man på turistkontoret. Da får man et ærend dit, og dermed kan de overtales til å bli et døgn eller to ekstra. Sørg for at vi har noe å lokke dem til dette kontoret med, hvis det ikke går an å la dem få parkere gratis, f. eks rabattbilletter til samtlige severdigheter. Det gjelder å få opp besøkstallene der.

Gjør mer ut av havfiskekonkurransen

Vi kan bli best på utlån av båter og opplegg for turister som vil fiske sin egen middag. La firmaer (etablerere) konkurrere om de beste løsningene. Gi tilskudd fra næringsfondet. Harstad Camping har f. eks. et godt utgangspunkt til å utvikle noe helt spesielt. Dette trenger også markedsføring.

Sats spesielt på tyske turister

Det florerer av tyske turister i Nord- Norge. Hva om Harstad ble den byen som tok seg spesielt godt av tyskerne og ble spesialister på denne turistgruppen? Vi ble best på språket, kjente kulturen og hadde de aktivitetene som tyskerne setter mest pris på.

Trondenes Historiske Senter må støttes

Museet trenger et støtteutvalg. Noen som klekker ut de gode ideene og finne løsninger for å lokke folk til museet.\

Gjør Trondeneshalvøya til et aktivt opplevelsessted

Her er det mange strenger å spille på. Første mål kan være at 80 % av kommunenes egen befolkning skal ha besøkt halvøya og satt seg inn i dens historiske bakgrunn. Her kan det bli en ny folkepark. På utescenen bør det skje noe jevnlig. Flere kan ta ansvar for det. F. eks et lokalt teaterlag, musikkarrangementer, skoler og firmaer. Sannsynligvis det billigste lokalet å leie med plass til hundrevis av mennesker.

Hvilke motkrefter finnes?

Ofte ligger motkreftene internt i den bedriften som trenger omstilling. Eierne kan ha ulike interesser. Og ofte ser de ansatte andre interesser enn eiere. Men generelt er det alltid motinteresser som kommer sterkest til ordet. Og i Harstad ser det ut til at det er lett å mobilisere nei-kreftene. Det ser ut som om det gjennom avisen slaget skal stå. Årsaken er kanskje mangel på langsiktige strategiske planer. Dersom det hadde vært planlagt et kjøpsenter på kaia i Harstad, og vi hadde tatt den diskusjonen i forbindelse med en næringsplan, så hadde det blitt kamp om hvem som skulle bygge. Nå dukker det opp saker som folk ikke er forberedt på. Og da har det lett for å bli ”tommel ned”.

Ellers må vi nok leve med at noen planer kan være ødeleggende for enkelte etablerte interesser. Men vi må ikke være for redde for å beskytte det etablerte slik at vi stenger for utvikling. Det mangler drivende krefter (organisasjoner) innen næringslivet som tør å stå fram med dristige og fremtidsrettede planer.

Hva preger samarbeidet mellom de politiske partiene i næringslivssaker?

For næringslivet er det er stort poeng at Harstad blir markedsført på en profesjonell måte. Med profesjonell menes også langsiktighet. Dessverre har ikke politikerne eller administrasjonen noen strategi på dette. Det brukes en del penger på markedsføring, men vi mangler overordnede strategier og vi mangler følgelig politisk oppfølging og kontroll av at pengene brukes på rett måte. Små markedsføringsstunt uten forankring i en overordnet plan har aldri vært god markedsføring.

Kristenfolket trenger Harstad

Hva med en kirkelig eller flerkirkelig konferanse hvert år. Et stort arrangement som samler alle trossamfunn. Her trenges det kanskje bare en ildsjel, så kan dette bli et stort arrangement som faglig et lett å arrangere.

Velkommen til bobilister

Bobilen var forhatt da den kom til Nord-Norge. Den representerte en trussel for noen, mente mange. Noe av denne misforståelsen ligger fortsatt i luften. Men det blir mer og mer bobil-trafikk. Harstad bør være den første som sier i sin reklame at bilene er velkommen til byen. Legg forholdene til rette. For i bilene sitter det ofte folk med god råd. Og de er like kjøpevillige som andre turister.

Skotthella som attraksjon

Harstad er kanskje den eneste byen i landet som har egen skotthelleklubb. Spør de som er med på dette hva det betyr for trivsel, mosjon og sosialt samvær. Hvis noen satser på å gjøre dette til en mer utbredt lokal sport, kan det bli næringsvirksomhet av det. Begynn med å starte flere lokale klubber. Investeringene er nesten null. Siden kan man samle hundrevis av tilreisende deltakere i et årlig arrangement. Meget enkelt å arrangere.

Huseierne i Harstad må ta ansvar

De må samles i en forening, eller i det minste holde jevnlig kontakt. Hvis det er aktuelt å selge eller kjøpe mer, bør de holde orden på markedet. Huseierne i Harstad må være klar over at de har en viktig oppgave for byen. Også i egne interesser bør de derfor ta initiativ til et kollegialt samarbeid.

Turisme som næring

Turisme er mye, og det er næring for mange forskjellige grupper. Næringslivet bør derfor ha en egen komite eller utvalg som diskuterer turismens muligheter i Harstad. Utvalget kan gi råd om hva som er mulig og hva som kan bli god butikk. Jo flere tilbud vi får, jo bedre blir den totale løsningen. Kunnskap om turisme kan gi økte inntekter.

”Vikingbyen” Harstad

Harstad, Trondenes og Bjarkøy er ”viking-land” med ekte historiske røtter. Hva om byen har så mange tilstelninger og faktiske severdigheter at byen kan tituleres som vikingbyen? Da har vi et navn som blir lagt merke til.

En statue av Tore Hund på torget i Harstad

En permanent skulptur/statue som Harstad-borgerne kan identifisere sin historie med, og som byen kan bruke i sin markedsføring, vil kunne være et viktig element for å sette byen enda bedre på kartet. Funnet av bronsekraven på Trondenes er nok et bevis på at vi virkelig har en gammel historie å ta vare på. Intet galt om statuene av general Fleischer, los Holte eller Rikard Kaarbø, men vi trenger noe som favner mer for et større publikum.

I et program på TV kanalen TRAVEL for en tid siden var byer i Norge besøkt. En av de tingene som programmet var opptatt av, var statuene i hver by og hva de kunne fortelle om byens historie og identitet.

Svolvær har fått sin fiskerkone. Mitt forslag er at vi skal satse på vikingene.

En tre meter høy Tore Hund fra Bjarkøy eller en Asbjørn Selsbane fra Trondenes i betong eller bronse omgitt av rennende vann vil være et flott skue i byens sentrum. Vikingene fra regionen er en viktig del av Norges historie og et aktivum som kan utnyttes lokalt enda bedre enn i dag.

Historien om hva som skjedde på Trondenes for 1000 år siden kan bli bedre kjent for mange flere enn hva som er tilfelle i dag, og “en viking på Torget” kan være en spore for mange flere til å besøke Bjarkøy, Trondenes-området med kirka og det historiske sentret for å lære mer om hva som skjedde i brytningstiden ved overgangen til kristendom i nord.



Vikinger fra Harstad.

Vikingen kan hjelpe byen, sammen med de andre store arrangementene, til å gjøre Harstad enda mer attraktiv! Mitt forslag er å ta bruk av Vikingen som en ”medhjelper” til markedsføringen av Harstad. Da har vi en større markedsføringsmiks for merkenavnet Harstad, produktet Harstad, slik at turister og cruiseskip velger byen som stoppested istedenfor andre byer. Alle vet hva en viking er, og det er lett å lage aktiviteter og arrangement som støtter opp om dette. ”Vikingdagene” kan være en hel uke, eller en langhelg, der hele byen blir brukt til ulike aktiviteter. Utestedene/hotellene lager spesielle menyer og servere mjød, med dansekonkurranser og dansegalla. Skolene blir også brukt. Listen av aktiviteter er uendelig. På sikt kan dette også bli internasjonalt.



Storsatsing på Vikingkonsept

a. Reise en gigantisk vikingstatue ved innseilingen til Harstad. Kanskje på Tjøtta som har vikingtradisjoner. Statuen må ha virkelige dimensjoner, kanskje på størrelse med Frihetsgudinnen i New York. b. Et permanent storslått vikingsenter, kanskje i forbindelse med Trondenes Historiske Senter og Laugen. c. Et permanent vikingskip liggende enten ved Trondenes eller i Harstad havn.



Vi kan gjøre Harstad til en av Norges mest kjente byer for kultur (i videste forstand) og naturopplevelser. Vi har fått mye fra naturens side, samt at veldig mye bra arbeid allerede er gjort (Festspillene, Harstad Kulturhus, profesjonelle og lokale ildsjeler, Trondeneshalvøya osv). Men vi må bli fordømt mye bedre på å sy attraktive og emosjonelle pakker, festivaler og events rundt dette. I løpet av en syvårs periode bør Harstad være en av landets tre mest kjente kultur- og naturopplevelses-byer i Norge. I dette ligger også fokus på kystkultur, vikinger, mattradisjoner, osv.

Bjarkøy som egen kommune

Harstad skal bruke store summer på utredning av sammenslåing med Bjarkøy kommune. La Bjarkøy selv avgjøre om de vil inn i Harstad. Harstad bør ikke vise noen interesse for dette. I tilfelle sammenslåing, er det Bjarkøy som får fordelene. Harstad vil neppe ha annet enn utgifter med en kommune som i stor grad har vært holdt opp av statlige overføringer. Vil Bjarkøy inn i Harstad, bør de være velkommen, men Harstad bør ikke bruke tid og penger på å få dette til. Bjarkøy er over tid et fraflyttingssted, og bruforbindelser er derfor bortkastede offentlige midler. Vi har andre tiltak å be om statlige midler til. Så skrinlegg dette prosjektet.

Gangsåstoppen må markeres

Reis et godt synlig monument på toppen. Et som vises godt fra sentrum. Et landemerke for byens borgere, tilreisende og forbipasserende. Noe som gjør at folk gjerne tar trimturen opp dit for å se nærmere på monumentet og fotografere det. Gangsåstoppen bør markedsføres som et flott utsiktspunkt.

Bedre skilting av Harstads innfartsveier

Portal ved Tjeldsundbrua som ønsker velkommen til Hinnøya og Harstad. Samarbeide med Tjeldsundbrua Kro om dette. Gjør noe som får folk til å stoppe opp på kroa samtidig som de får informasjon om Harstad som stoppested. Tjeldsundbrua er ”Porten til Harstad og Vesterålen/Lofoten”.

Julesalg hele året

Se på Drøbak. Det går an å lage julebutikk hele året. Julestemning i juli måned vil ergre mange, men enkelte vil det more. Og forretning vil det sikkert være. Det er bare opplegget det kommer an på. Dessuten gjør en slik spesialitet at det blir vanskelig å unngå å besøke Harstad i forbindelse med julehandelen, som bare ser ut til å strekke seg over lengre og lengre tid.



Hvor er enerne i Harstad?

Alle idrettslag bør kåre sine enere. Vi trenger vinnertyper og vi trenger en vinnerkultur i næringslivet. Dette kan og bør fremelskes. Det er enkeltpersoner som alltid har fått i stand ny virksomhet – og sånn vil det alltid være. Få gründer-typene fram i lyset. La dem få selvtillit nok til å utvikle sine talenter. Dette går det an å bli best på i Harstad.

Beplant rundkjøringen ved Grand

Anlegg blomsterbed der de synes best, f. eks midt i rundkjøringen. Det vil bli lagt mye mer merke til enn mange andre steder der blomstrene er plantet i dag.

Rødskjær har muligheter!

Hva gjør SIVA med alle de store, ledige lokalene på Rødskjær som har stått ledige i årevis? Noen politikere hadde programfestet en vitalisering på Rødskjær. Hva skjer?

SIVA bør annonsere hva de har av hus, evt. bør husene overdras gratis til Harstad kommune, som igjen kan annonsere for å få i gang virksomhet på Rødskjær.

Harstad må få et slagord!

Harstad har ingen slagord. Det vil si at de har flere, og det er det samme som å være fri. Et slagord er befestet i kommunen øverste myndighet og skal ivaretas fortløpende derfra. Det er et viktig ansvar, som kan delegeres til en bedrift som driver med markedsføring. Det må være en bedrift som sannsynligvis kommer til å leve lenge. For en slik markedsføring skal foregå ustoppelig og uforanderlig over en årrekke før det virkelig slår gjennom. Vekk med byvåpenet som offentlig emblem. Det er gammeldags og har heller ingen verdi som markedsføringsemblem. Harstad offisielle emblem skal brukes av flest mulig, i flest mulig sammenhenger og hele året – i tiår etter tiår. Dette må tas alvorlig og seriøst og nedfelles i et høytidelig vedtak.

Still krav til huseierne!

Det er grenser for hvor vanstelt det kan tillates å være på en eiendom i en by som alle ønsker skal være fin. Kommunestyret bør vedta retningslinjer som pålegger orden selv på private eiendommer. At offentlige bygg er velstelte og vedlikeholdte, må være en selvfølge.

Skiltkontroll i Harstad

Mange skilter i byen er satt opp uten tanke på estetikk. Her er det tydelig mange skiltleverandører som forsømmer sin oppgave. Det må både finnes kompetanse og retningslinjer for at ikke byen skal flyte over av skjemmende reklameskilter. Noen tror at bare skiltene er store nok, er de gode. Hvis man legger merke til skiltingen i byen, oppdager en fort at noe er galt. La oss få retningslinjer og oppfølging. Det er en oppgave som næringslivet selv kan ta seg av. For det er i felles interesse at det totale bildet av byen blir tiltalende.

Krev noe ekstra av alle leverandører

Fra tid til annen popper det opp useriøse foretak som selger billig. Disse forsvinner rett nok etter en tid, men i mellomiden har det laget problemer for de seriøse leverandører. Noen bransjer er mer plaget av dette enn andre. De bedrifter som kommunen skal samarbeide med, må ha sine rulleblad for moms og skatt i orden. Hvorfor ikke også utvide dette kravet til også å gjelde dokumentasjon av Internkontroll og etablerte lærlingordninger? Gjør man det, er det mange useriøse som faller ut. Hvis dette blir alminnelig i Harstad, er det god reklame for byen. Og da vet alle at å handle i Harstad gir en ekstra garanti for kvalitet og seriøsitet.



Næringspark (inkubator) for nyskapende aktiviteter med basis i de mennesker og ressurser vi har i regionen. Vi bør kunne innordne bedre samarbeid med de andre miljøene i landsdelen, på Nordkalotten og Norden forøvrig. Vi har mye å lære, og idéer kommer aldri bare av seg selv! En slik næringspark bør kunne supplere idéen bak kunnskapsparken i Havnegata, men vi må samtidig være oppmerksom på at kompetanse og kunnskap ikke alltid er det samme.



Arktiske bær - en nisje for næringsutvikling. Siden 1993 har jeg arbeidet med arktiske bær, i forbindelse med internasjonalt kommersielt arbeid. I denne anledning utarbeidet jeg en rapport i perioden 1996-1999 med overskriften: Arktiske bær - en interessant nisje. I forbindelse med denne, har jeg gjort flere forsøk for igangsetting, men har ikke lyktes å finne de "rette" kontakter for videre utvikling.



Kreativt forum: Etablering av et tverrsektorelt forum for synliggjøring av nye muligheter. 1st Tuesday konseptet virker interessant, og ville kunne viderebringe mange nyskapende idéer, samt å knytte sammen ulike fagretninger for resultatorienterte tiltak.

Hva er Harstad mest kjent for utenfor Nord-Norge?

Dette spørsmålet er så viktig at vi må gjøre en markedsundersøkelse for å for klarhet. Hvis det er klare forhold som folk utenfra vektlegger som positivt, må vi vite om det slik at vi kan bygge videre på det vi muligens oppfattes som gode på. Jeg tror at Festspillene er en god markedsfører for byen. Ellers er det mange mennesker som kjenner byen gjennom sin befatning med Forsvaret.

Hva betyr et tett og intimt sentrum for byutvikling generelt?

Alle byer trenger et sentrumsliv. Særlig er det viktig i småbyer som Harstad. Folk trenger å treffe hverandre, se hverandre, nikke til hverandre. Det er det som gjør oss sosialt knyttet til stedet. Vi ser jo at det i Harstad som ellers i verden at det oppstår flere sentra for treff. Vi bør ikke motarbeide dette, men likevel skal vi ha ansvar for at vi skal ha et levende sentrum i byen. La det bli trangt om plassen, bilkøer, trengsel og støy. Det er slik et sentrum skal være.



Hva bør prege Harstad sentrum om 10 år?

Harstad bør ta mål av seg til å bli et handelssentrum for regionen. Konkurransen vil komme fra Narvik og Sortland. Men Harstad må uavhengig av andre, finne sin egen måte å tiltrekke seg folk på. Tilbud som trekker barnefamilier til byen kan bli avgjørende for å vinne mest popularitet. En åpen bondegård med fortløpende arrangementer som samler mange mennesker daglig. Kanskje vi skal bygge et nytt Handelssenter, hvor det ikke bare er butikker, men en hel bondegård med all slags dyr, en sentral stall for hundre hester, pluss alt som menneskene vil regne som verdier om 10 år. Fysiske aktiviteter er garantert ett av elementene. Arealer finnes det nok av.

Hvordan oppnå en vitalisering av Harstad sentrum?

Sentrum kommer alltid til å måtte vitaliseres. Spørsmålet er om dette skal styres eller om det må komme av seg selv.

Hvilke potensiale ligger det i en arealmessig utvidelse av bykjernen?

Uten arealer, blir det ingen byutvikling. Vi har store arealer som ligger tett opp til bykjernen. I dag er det jordbruk under nedbygging som disponerer disse. Før eller siden blir jordbruket i nærheten av byene presset til å avstå areal til byen. Det har alltid vist seg. Derfor bør man allerede nå ta opp spørsmålet og fatte langsiktige vedtak om byregulering. Både jordbruk og byplanlegging vil ta andre former enn det vi er vant til å tenke. Så det kommer til å bli et spørsmål om å planlegge fornuftig – tidlig.

Bør de bynære landsbruksarealer vike for byutvikling? Hvorfor?

Ja. Fordi levedyktige bygder vil være avhengig av nærhet til levedyktige byer. Og byer er avhengig av arealer.

Hva er kommunens viktigste oppgaver for å oppnå positiv næringsutvikling?

Regulering av arealer. Prioritering av oppgaver som interesserer investorene. For å få noen til satse penger på nye ting i Harstad, må man ikke møte politikere som ikke tør å prioritere. I dag har politikerne unngått å ta stilling til prioriteringer med å hevde at Harstad skal være en attraktiv by hele livet. Noen politikere hevder at de vil satse på flere livskraftige bygdesamfunn og ikke bare på byutvikling, og noen politikere sier rett ut at de ikke ønsker utenbys kapital, men vil satse på lokale krefter. Disse sprikene i holdninger må politikerne kunne gjøre noe med. I det minste må næringslivet få klar beskjed dersom enighet i store strategiske visjoner er helt urealistisk, og at vi alltid vil måtte leve med politisk tautrekking i alle retninger om lokale realiteter.

Har næringslivet lokale problemer som politikerne ikke er oppmerksomme på?

Det er nok ikke noen god forbindelse mellom næringsliv og politikk. Noen partier ser også ut til ikke å ønske noen kontakt eller orientering mot næringslivets interesser. Men også næringslivets manglende interne fellesskap er et generelt problem for samarbeid i det hele tatt. Politikerne burde faktisk forlange at næringslivet kommer på banen og ytrer seg gjennom en felles kanal, slik at oppleste og vedtatte meninger blir kjent.

Markedsføring av byen

Hvorfor er det vanskeligere for Harstad kommune å ha en plan for markedsføring enn andre større bedrifter? Vanlige bedrifter har alltid en slik plan. I mangel på dette har det fra tid til annen dukket opp forslag om at byen må få et slagord. Så er det blitt foreslått idekonkurranser, i stedet for å gjøre en skikkelig, forpliktende profesjonell jobb med dette. Resultatet er at vi har mange slagord som hver har levd sitt liv, side om side og vitnet om markedsføringsmessig ubehjelpelighet.

Hva vet bedriftene om kommunens markedsføringsstrategi?

Vi har ikke sett noen strategi. Tror ikke kommunen har noe slikt.



Hva er de viktigste elementene Harstad kan markedsføres på?

I dag er nok det meste rettet inn mot turister. Vi viser fram de fine severdighetene vi har til båt- og bussturister fra inn og utland. Økonomien i dette er ukjent. Antakelig er det såpass penger at man holder hjulene i gang. Men hvor mye business det er for byen, mangler det visst regnskap for. Vi tror også at det satses for lite på å få alle byens borgene til å bli flinkere til å bli kjent med severdighetene selv.

Hvordan kan Badeland utnyttes nærings- og reklamemessig?

Hotellene vil nok vite å utnytte dette. Men også butikkene i sentrum. Så spørs det hvem som tar ansvaret og bevilger pengene. Markedsføringen fra første åpningsdag og et par-tre år framover bør foreligge og være i gang lenge før kranene til bassenget åpner.

Er næringslivet i Harstad organisert med tanke på samarbeid?

Det er dessverre rettere å si at det er organisert med tanke på splittelse og særinteresser. Mange roper på næringslivet, og krever noe av det. Men få tenker over at det ikke finnes en organisasjon som kan tale næringslivets sak. Samtidig er vel de fleste klar over at næringslivet både har penger og andre ressurser som kunne vært brukt meget effektivt hvis det var organisert for det. Det er derfor svært tilfeldig bruk av felles ressurser til allmenne formål. Noen av disse formålene tjener kanskje ikke deltakende enkeltbedrifter i det hele tatt.

Det bør være en oppgave for næringslivet å finne en organisasjonsform som gjør at den makt og mulighet som næringslivet besitter kan komme til uttrykk på en profesjonell måte, slik at man får en effekt som alle kan tjene på.

Finnes det bedrifter eller bransjer som åpenbart bør samarbeide bedre?

Verkstedindustrien er eksempel, og andre som produserer ting ved hjelp av kostbare maskiner og utstyr. All erfaring tilsier at disse bedriftene vil komme til å oppleve et sterkt press utenfra. Det er alltid noen der ute som er større og sterkere, og som lett kan gjøre det vanskelig for lokale bedrifter som tror at de kun har lokale konkurrenter. I utgangspunktet omfatter derfor samarbeidstanken alle. I alle fall bør de fleste analysere sine muligheter for samarbeid mens de ennå har økonomisk frihet til det.

Hvordan kan man gi de små bedriftene utviklingsmuligheter?

Små bedrifter som skal utvikle seg, betyr nesten alltid at de må bli større. Da er det samarbeid som skal til. Og nettopp det er mye vanskeligere å få til i praksis enn de fleste tror. Her bør næringslivet selv gjennom organisert kursvirksomhet informere fortløpende om muligheter og trusler ved både å stå alene og stå sammen med gode kolleger.

Hvordan kan ressursbedriftene fremme knoppskyting i andre bransjer? Finnes det eksempler?

Hvis man med ressursbedrifter mener bedrifter som driver med så mye overskudd at de genererer investeringsmidler, så har vi jo ikke så mange slike bedrifter i Harstad.

Hvordan kan Statoil, som nasjonalt lokomotiv, utnyttes bedre til Harstads fordel?

En av forutsetningene for at Statoil skal finne det tjenlig å bli i Harstad er at de får folk til å flytte hit. Og spesielt er det viktig at oljefagfolkene også får arbeid til den andre delen av familien. Ellers bør vi bruke Statoil på den måten at vi bruker dette kjente havnet i markedsføringen av byen

Hvordan kan det lokale næringsliv konkurrere med sentralisert kjededrift?

Konseptet til kjedene er meget enkelt. Vi skal derfor ikke tro at det ikke lar seg gjøre å starte en kjedevirksomhet med basis i Harstad. Hvem skulle tro at det gikk av å lage og drive en frisørkjede fra Bodø?



Har næringslivet tilstrekkelig innflytelse i politiske miljøer sentralt?

Selvsagt ikke. Fordi vi ikke har organisert byens næringsliv med tanke på felles innsats eller utnytte de rette nettverkene.



Hva kan fremtredende, utflyttede harstadfolk gjøre for byutvikling i Harstad?

Uttrolig mye. Husk at det finnes mange harstadfolk i ledende stillinger i Oslo, både innen offentlig og privat sektor. Vi hører aldri om dem. Mange av disse har makt og fullmakt til å utnytte sine hjemlige forretningsforbindelser – dersom de blir kontaktet. Men vi kjenner dem ikke, og dermed ikke mulighetene. Kanskje det kan være en oppgave for lokalavisen å trekke disse ressurspersonene fram i lyset?



På hvilke områder har Harstad utviklingsmuligheter som andre ikke har?

Mulighetene på, i og rundt havet ligger der og venter på bedre utnyttelse for både næring, turisme og fritid. Det er en gåte at vi ikke har havbruksnæring i Harstad. Og det burde være nærliggende å forsøke å skape noe ut av de mange fine øyene vi har. Måga, Kjøtta, Åkerøya. Rogla, Bjarkøyene ligger nær bysentrum. Alle er perler i landskapet. Kan disse frikjøpes til formål som hele folket kan benytte. Er de til salgs, så må det finnes investorer som ser mulighetene i dem.



Hvilke bransjer/næringer vil være viktige i Harstad om fem år?

IKT. Underholdning. Kunnskapsbaserte yrker (basert på høgskolen). Turisme.



Ønsker vi store utenbys investorer til byen, og hvordan kan det skje?

Vi ønsker det selvfølgelig. Det må satses målrettet på akkurat det. Vi må ha planer for slik markedsføring. De må være langsiktige. Arealer er et viktig element som det vil bli spørsmål etter.



Hvordan kan ledige lokaler i sentrum utgjøre en mulig positiv ressurs?

Ledige lokaler er alltid en ressurs. Men også det må markedsføres. Det burde være unødvendig at ledige lokaler i sentrum sto tomme og forlatte over lang tid. Få dem i bruk til noe, slik at de ser brukte ut. La det bli attraktivt å skaffe seg lokaler i sentrum.

Dessuten bør huseiere i sentrum samarbeide. Kanskje det skjer mer hvis større arealer og husklynger kommer på en hånd eller under ett selskap. Da blir det lettere å få de store investorene interesserte.



Hva mangler av viktig infrastruktur for næringsutvikling i Harstad?

Flyforbindelser med Oslo, Tromsø, Bodø og Trondheim.



Hva skjer innen høgskolemiljøet som næringslivet bør benytte seg av?

Antakelig mye. Men både skolen og næringslivet mangler samarbeidskultur. Begge forventer noe av hverandre, men det mangler på praktiske samarbeidsformer. Noe som gir grunnlag for private skole- og undervisningstilbud til å ekspandere.

Igjen er det vanskelig å få noe til så lenge næringslivet er så splittet som det er.



Gir kulturhuset muligheter til næringsutvikling?

Kulturhuset er viktig for Harstad generelt. Huset er også et eksempel på at det går an å få til noe i Harstad hvis de rette krefter trekker sammen. Huset har hatt enorm betydning, og sammen med Festspillene tror vi at huset har æren for at det skjer så mange positive ting innen kulturlivet. Huset er en motor for vekst og utvikling innen kultur, og kan sikkert bli det for næringsutvikling også.



Hvordan kan næringslivet best gjøre seg nytte av en kunnskapsbank om Harstad?

Noen steder bør det yngle av ideer, som ikke bare blir sagt, men også diskutert, nedskrevet og tatt vare på



Hva bør neste fase i denne idédugnaden bli?

Å få den inn i former som sikrer kontinuitet i prosessen. Hva med fast adresse, faste arrangementer og fast utgivelse av forslag og resultater?



Ledige lokaler i Harstad – en ressurs

Huseierne i Harstad sentrum – de som eier forretningsbygg og leier ut bør samle seg til en konferanse med formål å danne en fastere forbindelse. F. eks arrangere en åpen konferanse og drøfte hvilke tiltak man kan gjøre for å få leid ut lokalene. Poenget er at hvis lokalene leies ut, selv om det er til lavere pris enn ønskelig, så skaper det liv og virksomhet som igjen trekker flere mennesker til sentrum. Dette har alle glede av.

Det dreier seg om å tenke nytt. Og nye tanker kommer etter at flere har drøftet og diskutert. Dessuten er aktivitet i seg selv en spire til optimisme.



Aksen Harstad/Narvik – Hålogaland

Her må det samarbeides bedre. Det er jo først og fremst samhandel og samling om felles distriktsmessige mål som er et brukbart virkemiddel for å unngå at vi til alle tider skal være en utkant/provins til Tromsø og Bodø. Det er her menneskene bor, og det er her makta bør ligge. Vi har altfor lenge funnet oss i å være underlagt provinsielle forhold. Det må være noe riv ruskende galt når det går en fylkesgrense midt gjennom det tettest befolkede område i en landsdel som ellers er svært grisgrendt.



Aksen Harstad-Narvik

Kanskje finner vi ut at Harstad egentlig er for liten i næringsmessig sammenheng. Da er det nærliggende å tenke på etablering av en samarbeidsakse Harstad/Narvik. Disse to byene har det til felles at de ligger i utkanten av sine respektive fylkeshovedsteder – og lider under det. Tromsø har en helt annen næringsstruktur enn lille Harstad. Fordi byen er hovedstad i fylket, og utnytter dette i alle mulige sammenhenger. Her i byen har vi blitt så vant med denne ordningen at vi etter hvert har lært oss å tenke provinsielt, og har godtatt vår geografiske skjebne. Men sannheten er jo at det er i vårt distrikt at de fleste menneskene bor, og vi skulle derfor etter all naturlig tenkemåte kreve at regionen ble administrert fra dette området.

Narvik er sannsynligvis i sanne situasjon. Derfor har vi mye å hente på at vi i fellesskap krever større grad av ”selvstyre”. I denne sammenheng nytter det ikke å rope på et nytt fylke, eller vente på en politisk løsning. Politikere gjør ofte en god jobb, men i distriktspolitiske saker velger de enten å tenke på sin snevre stemmekrets eller velger å være ”rævdiltere” for sitt hovedparti.



Det er enkelt å løfte Harstad en divisjon opp!

Nils Arne Eggen har i sin bok utarbeidet en egen, enkel og lett forståelig teori om samarbeidet i et fotballag. Han tror at mye av hans " go’fot-suksess” kan overføres til samarbeid i næringslivet:

"Start prosessen med å lete fram all den spisskompetansen dere har til sammen – både fysiske, tekniske, taktiske, psykiske, sosiale og pedagogiske ferdigheter. Gjør det enkelt. For det er enkelt.”

Harstad har et næringsliv med mye god spisskompetanse. Vi har velutdannede ledere. Vi har skoler og kompetanse. Vi har infrastruktur. Men vi mangler en måte å organisere samspillet på – og vi mangler en Nils Arne. Kanskje mangler vi ikke det heller. (Men det er ikke bare å stikke hodet fram i en småby. Da er det ofte noen som tror at vedkommende prøver å være bedre enn oss andre.)

Jeg tror at vi må tenke slik: Noen må ha som ansvar å koordinere byens næringsliv, hvis det er samarbeid og samhandling vi vil ha i stedet for mange spillere som løper i veien for hverandre. Noen som er blitt valgt eller ansatt i en ledende posisjon må ta styringen. Så enkelt er det, ifølge Eggen.

Harstad travpark

Området Langmoan/Harstad Travpark kan i framtiden danne utgangspunkt for en unik regional satsning innenfor sport- og reiseliv. En spennende tanke kan være en type ”Høgskole /utdanningsinstitusjon for idrett og kultur” som kan nyttiggjøre seg deler av forsvarets ubrukte anlegg og andre anlegg, institusjoner og ressurser som finnes og kan utvikles i Harstad-regionen.

Videre vil Langmoan kunne være utgangspunkt for et flerbruksanlegg/flerbrukshus for byens befolkning. Det er allerede etablert en infrastruktur med kro/servering, lydanlegg, bane og lys som bør kunne utnyttes i større grad enn det gjøres i dag. Nærheten til natur og andre anlegg taler for en slik tanke.

Slå sammen Harstad og Narvik kommuner

Kommunesammenslåinger er og vil bli et viktig tema i fremtiden. Målet vil være å skape mer hensiktsmessige enheter ut fra geografi, bosetting og kommunikasjonsmessige forhold. Temaet er vanskelig fordi det finnes innbygde lokalsjåvinistiske forestillinger og foreldede tanker om lokal styringsrett. Og det finnes sikkert sterke forutinntatte politiske holdninger i alle leire. Men dersom vi skaffer oss visjonære, tenkende ledere som er mer opptatt av politisk makt i et fremtidig perspektiv, kan vi styre oss inn i en situasjon som gir regionen en helt ny samfunnsmessig dimensjon. Det dreier seg om at store enheter får større makt.

Torget som "navle"

De senere års utvikling har klart bekreftet at selve Torget er sentrums naturlige midtpunkt. Mange butikker i utkanten av sentrum har flyttet nærmere, eller lagt ned. Men også torgbutikkene har hatt en tøff periode. Det skulle vært en selvfølge at butikkene på Torget og gågatene, gjennom sin attraktive plassering, overlever i konkurransen. Dette viser seg dog ikke å være tilfelle. Er kanskje ikke plasseringen attraktiv nok? Er husleien for høy? Hvorfor kommer ikke kundene? Svaret er naturligvis sammensatt. Viktige momenter er i hvert fall: Torgets beskaffenhet, parkering, attraksjonsverdi.

Sildrevanns-fontene. - Midt på R. Kaarbøs plass burde det vært installert en sildrevanns-fontene med vannkar rundt. I tilknytning settes benker. Fontenen vil forskjønne plassen, og gi så vel gamle som unge et påskudd til å slå seg ned. R. Kaarbøs plass ligger strategisk til i forhold til institusjoner som Harstad Sparebank og Gjensidige, så her bør det ligge muligheter til finansiering.

Steinskulpturer. - På torget mellom 50/50 og KappAhl kunne steinskulpturer, à la dem en finner ved kulturhuset, fylle tomheten samtidig som steinene funger som lekeapparater på dagtid og kunst om kvelden. Nok et påskudd til å tilbringe tid på Torget.

"Tak" over gamle gågata. - R. Kaarbøs gate kan få tak av festivalduk. Dette ville gi økt intimitet, samtidig være ideelt for ulike aktiviteter som grilling, stands, opptredener osv. For første gang vil en da kunne avholde aktiviteter uten værforbehold. Et tilsvarende prosjekt var utredet i Moss sentrum, da i samarbeid med Helly Hansen. Tanken var en duk festet til metallbuer som kunne trekkes til side i godt vær ved hjelp av el. motorer.

Opprusting av bakgården mellom Hoel-hjørnet og DnB. - Her er et område som virkelig kunne gi Harstad en sjel og en identitet. Området består i dag av gamle (dårlig vedlikeholdte) brygger og hus, samt parkering for forretningenes ansatte. Restaurering av bygningene, brosteinsdekke og beplantning ville kunne gjøre dette området svært sjarmerende. I tillegg til en del nye forretningslokaler i bakgården, ville også butikkene som tilstøter dette området kunne ha inngang og utstillinger inn mot dette området. I tillegg til å gjøre sentrum mer attraktivt, ville dette også knytte sentrums navle, torget, opp mot havnepromenaden, som er et annet satsningsområde.

Hvordan få lokale investorer til å satse risikokapital i nærmiljøet?

Mitt forslag er å opprette et investeringsselskap hvor eierne er et knippe lokale investorer samt Harstad Kommune. Det ansettes en person på heltid som oppfordrer næringslivet til å presentere sine prosjekter. Prosjektene blir deretter evaluert av denne personen, som deretter gjør en innstilling til en investeringskomité.

Investeringsselskapet henter kapital både fra eierne og fra andre eksterne investorer. Investeringene kan organiseres i fond som består av flere ulike prosjekter eller bare et stort prosjekt.

En fordel med denne organiseringen er at investorene vil føle seg trygg på at prosjektene er gjennomgått og godkjent av en profesjonell aktør. En annen fordel er at eierne av investeringsselskapet vil tjene penger både på driften og på de enkelte investeringene de går inn i. Investeringsselskapet tar f. eks. en prosentvis andel av det som blir investert samt et suksesshonorar.

Harstad mangler konkrete prosjektmål

Harstad kommune er en stor bedrift, og kan derfor i store trekk styres og administreres etter samme prinsipper som en hvilken som helst annen storbedrift. Det sentrale er at man setter seg noen få hovedmål og etablerer apparat for å nå målene. Målene må kunne tallfestes, og hvis målene av en eller annen grunn ikke blir oppnådd, må det få konsekvenser for både de styrende og de ansatte. Noen få av målene bør være ufravikelige og noen bør være unike. F. eks. at Harstad blir best på ett eller annet område, best i Norge, best i verden.



HUAS og Destination Harstad

Harstad har organisert seg med HUAS og Destination Harstad som sentrale, utøvende selskaper. Men er de riktig organisert og får de tilstrekkelige midler? Setter de seg mål som kan kontrolleres, eller får de bare tildelt generelle arbeidsoppgaver?

Tofta og Kilhus bør reguleres til byformål!

I sin tid brukte Harstad en formue på å flytte fjell og berg på Stangnes for å skaffe oss industritomter. Det var politisk strid om dette. Men visjonen om at byen måtte ha plass å vokse på, vant fram. I dag ser det ut til å dette området begynner å fylles opp, selv om det egentlige formålet, oljebasert virksomhet, ikke ble det dominerende bruksområdet. Det er ikke få arbeidsplasser som er blitt etablert i dette området.

Det konkrete forslag er at Harstad lar det bli en viktig oppgave å regulere de flate jordbruksområdene på Tofta og Kilhus til byformål. De samfunnsmessige fordeler en slik regulering innebærer er langt viktigere enn de motargumenter som måtte komme fra jordbrukshold.

Dette dreier seg om lokalpolitisk handlekraft for å skaffe vekst og utvikling i Harstad.



Næringslivet i Harstad må samarbeide. - Tenker for snevert og provinsielt

Harstads næringsliv mangler en overordnet strategi for felles satsningsområder. Men vi har eksempler på at noen prøver å få det til. Ett godt eksempel er Maritimt Nettverk Nord. 17 bedrifter som har sett at mulighetene til å tilføre store oppdrag ligger i felles opptreden. De fortjener å lykkes.

Hva om Harstads næringsliv samlet seg om ett felles mål: Å bli best på samarbeid? Da tenker jeg på at alle - både et samlet næringsliv og hver enkelt bransje - kommer sammen for å drøfte muligheter, utfordringer og suksessfaktorer. Det ville for det første kreve at noen få enkeltpersoner tente på idéen og tok initiativ til å etablere ett forum for hele næringslivet. I dag har vi mange fora, som sikkert hver for seg har sin berettigelse og gjør en innsats for de næringsdrivende. Men de samarbeider ikke. Og det er et bedrøvelig forhold.



Harstad kan bli best på konferansemarkedet

Hvis man har deltatt på konferanser i noen år, vil man oppdage at hotellene tilsynelatende tenker likt både i inn- og utland. Flotte rom, flott service og god mat. – Og elendige konferanseforhold! Du kommer inn i et gammeldags ”klasserom” med ”kateter”, en ”tavle” (overheadprojektor) og videokanon. Alle deltakerne sitter vendt mot katetret. Foredraget starter etter diverse feilretting og krøll på mikrofon og høyttalere. Foredragsholderen er ekspert på sitt fag, men har aldri lært noe om kommunikasjon eller teknikker for å fange folks oppmerksomhet. Og deltakerne ser ofte bare ryggen på hverandre.

Så starter konferansen. Altså at folk skal ha meninger og si noe fornuftig. Den som taler reiser seg vanligvis ikke, slik det var riktig å gjøre i gamle dager. Kommunikasjonen går mellom debattanten og foredragsholderen. Forsamlingen neglisjeres. De som sitter bakover i salen har ikke hørt mye av det som sies, og er hektet av i diskusjonen. Det hele blir lite fruktbart.

Spørsmålet er om konferansearrangørene i Harstad kan finne forbedringsmuligheter i dette systemet. Svaret må være ja. Og det må være direkte artig å ta tak i det, fordi et nytt konsept kan bli millionbutikk: Konseptet kan være såre enkelt.

Med dagens teknologi og noen enkle resepter kan Harstad ta rotta på Tromsø og Bodø i konferansemarkedet. Muligheter har vi nok av.



Harstad må ta vare på de unge,

de som har lyst til å skape noe i byen, føre utviklingen videre. Jobbene i Harstad vokser ikke på trær, og de som da ønsker å skape sin egen arbeidsplass må gis muligheten til det. Idéer og pågangsmot må ikke stoppes før de er tenkt helt ut.



Aktiviteter i tomme lokaler

Tomme lokaler i sentrum kan benyttes til et ”utstillingsvindu” for unge kunstnere (alle genre). Dersom et lokale kunne stilles til disposisjon eks. annenhver lørdag eller en lørdag i mnd., kunne det arrangeres formiddagskonserter, teatervisninger, utstillinger etc. Serveringen kunne gå på omgang mellom allerede eksisterende serveringssteder og bakerier. En fin arena for unge kunstnere på spranget ut, eller for amatører til å vise hva de driver med - prøve ut ting og få en tilbakemelding. Det skulle ikke koste noe å komme inn, og det kunne være visning av mnd. innslag flere tider samme lørdag. Gårdeieren som ville stille sitt lokale til disposisjon, ville få vist frem sine lokaler for potensielle brukere. Det ville skje noe positivt i sentrum på lørdagene, en gratis arena for amatørutøvere i byen, og en ekstra mulighet for serveringssteder til å tjene litt penger og vise hva de har å tilby. Harstad i Sentrum AS kunne stå som koordinator av det hele.

Lag regler for skilting i sentrum

Harstad er også en by som er i ferd med å bli en ”hummer og kanari by” utseendemessig. Det er på tide å ta tak i dette ved at kommunen legger føringer og bestemmelser for hvordan byen skal se ut. Dette gjelder nybygg, så vel som eksisterende bygg. Hva med å sette en felles standard for skilting på fasadene? Hva med en felles standard hva gjelder gatebukker og plakatskriving? Små justeringer som vil være med på å heve trivselen og utseende på byen. Flere gode eksempler fra andre byer viser at det er mulig å få til.

Arealmessig utvidelse av bykjernen

Uten arealer, blir det ingen byutvikling. Vi har store arealer som ligger tett opp til bykjernen. I dag er det et jordbruk under nedbygging som disponerer dette. Før eller siden blir jordbruket i nærheten av byene presset til å avstå areal til byen. Det har alltid vist seg. Derfor bør kommunen allerede nå ta opp spørsmålet og fatte langsiktige vedtak om byregulering av tidligere jordbruksareal. Både jordbruk og byplanlegging vil ta andre former enn det vi er vant til å tenke. Så det kommer til å bli et spørsmål om å planlegge fornuftig – tidlig. Konkret ligger det et stort område på Tofta, tett inntil bykjernen. Framsynte politikere som tør, bør se at dette i framtida mest samfunnsnyttig kan brukes til byformål.

”Undervannsbuss” for turister

Ideen er å legge til rette for en spesiallaget undervannsbåt med mange vinduer i skutesiden, nærmest som en undervannsbuss for maritime opplevelser. Båten kan være innredet med mer eller mindre fasiliteter til dette bruk, og den må ha egen kaiplass og turopplegg ut i fjorder og havområder hele året gjennom. Farvannet her nord er noe av det beste i hele verden til undervannsobservasjoner både sommer og vinter: om vinteren er sikten helt unik og om sommeren er det lyst langt ned i dypet. På Cayman-øyene i Karibien har de hatt en slik undervannsbuss i flere år, og husker jeg ikke feil har de noe slikt også nede i Monaco. I våre nordlige farvann har vi derimot mye mer dramatiske scenario å tilby undervannspassasjerer.

Internett-lesesal i Harstad

Innred et større lokale til Internett-lesesal med muligheter for kafedrift i denne forbindelse. Byens økende antall skoler med skoleelever og studenter har fortsatt svært begrenset tilgang til Internett-bruk. Det er stort sett den tradisjonelle en-manns-skjermen med varierende programkapasiteter alle sitter og surfer med, mens andre- og annet venter på tur. En Intenett-lesesal bør i stedet kunne bli et større sosialt egnet miljø der datamaskiner, skrivere, skannere, kamera, etc i stort antall og med høy kvalitet kan leies på tidsbestemt basis ved kjøp av et kort eller lignende. Lesesalen bør også ha tilgang til cd-brenning, ordinære boklige oppslagsverk, butikk for data- og kontorrekvisita, og drives i koordinering med skolenes undervisning og med bibliotekene.

Helhetstenkning og samarbeid må til

Selv om vi kan vise til mange ildsjeler i vår by som arbeider aktivt og fremskrittsvennlig for næringsutvikling, så savner jeg en helhetlig markedsføring som kan vise mangfoldet og utviklingsmulighetene. Man må ikke være så "up to date" i sine tanker at man glemmer fundamentene byen er bygd på. Mottoet kan være: Vi må ikke basere vår eksistens og velferd på å utnytte hverandre, men gjøre en innsats for hverandre.

Harstad bør kjempe om 1000 nye arbeidsplasser i regionen

Fraktflyvning fra Europa til Fjerne Østen og retur vil bli kjempebusiness for den flyplassen på Nordkalotten som ser muligheten og lanserer sin interesse i rett tid. Det dreier seg kort sagt om å etablere en bunkringsstasjon for store transportfly. Flyplassene i Luleå og Rovaniemi arbeider begge for å tilegne seg denne tjenesten. Der regner man med at det skal bli arbeidsplasser for 1200 mennesker hvis man får denne kontrakten. Nå er planene å endre traséen slik at en flyplass i Nord-Norge vil være mer aktuell enn i Sverige og Finland. Tromsø er (selvsagt) på banen og ønsker å jobbe for å få lagt stasjonen til Tromsø lufthavn. Enkel logikk sier meg at Evenes har flere fortrinn som kan utnyttes. Det er snakk om kjempestor trafikkøkning, noe som kan medføre miljømessige ulemper når flyplassen ligger i en by. Dessuten er det en fordel at de store mengdene med drivstoff kan transporteres sjøveien. Det lar seg gjøre på Evenes. Så dette gigantprosjektet bør det ikke være stille om i Harstad og Narvik.

Byutviklingsforslag

Mitt forslag er å invitere studenter og lærere fra de norske arkitekthøgskolene i Oslo, Trondheim og Bergen, samt studenter og lærere fra Planleggingsinstituttet ved UiTo til Harstad som studieobjekt for deres undervisning. Arkitekthøgskolene driver utdanning i by- og regionplanlegging, og til denne undervisningen er det vanlig at studentene på hvert semester får seg forelagt konkrete byutviklingstema i utvalgte byer eller bydeler i Norge eller utlandet. Det er da også vanlig med studieekskursjoner til disse planområdene, som oftest i følge med flere professorer. Lokale aktører bidrar da med innlegg og informasjon til oppgavene, og slike befaringer kan vare i ei uke eller to. Det er ikke uvanlig at ei slik gruppe kan omfatte 50-100 mennesker. Og studieoppgavene varer over et helt semester eller flere, og skolene returnerer vanligvis til byen for å presentere sine løsningsforslag offentlig. Dette krever koordinering med tilgang til auditorium f. eks i kinoen eller på kulturhuset. En kapasitet i slike sammenhenger er professor Karl Otto Ellefsen ved Arkitekthøgskolen i Oslo. Ellers kan anbefales professorene Bjørn Røe og Sverre Nistov ved NTNU i Trondheim. Disse to var på 1970-tallet også deltagere i utviklingen av Generalplanen for Harstad, og de kjenner fortsatt godt til byen. Resultatene av et slikt opplegg blir også offentliggjorte i tidsskrifter og aviser i både inn- og utland, og det er svært ofte at deltagerne kommer med betydelig talentfulle besvarelser.

Prekvalifiseringskrav for harstadbedrifter

Jeg mener at Harstad kommune og næringslivet lokalt bør stille enda strengere krav til bedriftene som skal være med på anbud. Årsaken er at det stadig stilles såkalte prekvalifiseringskrav til leverandører. Disse kravene blir bare strengere og strengere. Allerede nå ser vi at Harstad kommune ikke bare forlanger at moms og skatt skal være betalt, men at anbudsgiverne også må legge fram regnskap. (Dessverre skjer det i praksis at kommunen ser bort fra disse kravene og bare fokuserer på pris når lokale anbud skal bedømmes.) Det bør også spørres om bedriften har oppfylt sine plikter når det gjelder helse, miljø og sikkerhet. Her er det klare bestemmelser som arbeidstilsynet sliter med å få bedriftene til å etterleve. Mange bedrifter som arbeider innen etablerte fagområder hvor arbeidstakerne bør ha fagbrev, gjør ikke forsøk på å etablere formelle lærlingavtaler. Folk blir ansatt uten at de får anledning til å ta sine svennebrev eller videreutvikle sine evner. Ganske enkelt fordi det ikke finnes noen på bedriften som har den nødvendige kunnskap å lære bort, fordi eierne (lederne) selv er ufaglærte. Poenget er at vi må støtte de bedriftene som er så dyktige at de har en reell mulighet til å trekke til seg oppdrag utenfra. Det tjener Harstad på, og dermed hele det lokale næringslivet. Et ganske innlysende resonnement.

Framtida for Harstad ligger i turisme og opplevelser

Da må man ha en langsiktig satsning rundt dette. Jeg har tru på landemerker og attraksjoner som vekker oppsikt internasjonalt. Det nytter ikke med småsatsing. Det må satses i stor skala, på noe storslått og særegent.

Etablering av et gigantisk Nordlyssenter/planatorium for eksempel på Gangsåstoppen.

Kjøp hurtigruteskipet «Harald Jarl» som en permanent kulturbåt, liggende sentralt i Harstad havn, spesielt med tanke på festspillene, men også ellers i året som teaterbåt, konserter, restaurant osv.

Gjøre Harstad til en vakrere og mer levende by

Storstilt kunstutsmykning over hele byen: Statuer, fontener og lignende. Dele av de to torgene med poppeltrær. Flere krakker og sitteplasser. Ny brostein i farger. Fontener og småpaviljonger på begge torg. Faste salgsboder på begge sider fra Torget i gata opp mot gamle posthuset.

Promenade/kultursti langs sjøen fra Kulturhuset til Kanebogen (tidligere forslag fra arkitekt Jim Myrstad). Flere trær og blomsterbed over hele byen.

Harstad bør være en av de tre mest kjente kultur- og naturopplevelses-byene i Norge

En nødvendig forutsetning for å bygge merkevare av en by, er kunnskap og handlekraft nok til å gjøre tydelige valg. Å være «litt av hvert for noen og hver», er det motsatte av å bygge merkevare. Å fremstå snart slik og snart stikk motsatt, å vingle og å la alle aktører fremstille Harstad slik det passer dem, gjør merket utydelig, ukjent og ulønnsomt. Vi må tørre å gjøre valg! Vi må tørre å sette oss høyere mål! Finne åndelige og innovative ledere som kan ta oss videre! Opprette ei egen avdeling i HOARR eller Harstad Utviklingsselskap som kan jobbe med dette hver eneste dag i året.

Bygg noe monumentalt

Hva med å sette opp verdens høyeste monument (kulturell vinkling) i havet utenfor kulturhusbrygga eller et annet sentralt sted? Et fantastisk monument som er et daglig bevis på at det går an å være best selv i Harstad. Og et prosjekt som vi alle involverer oss i. Hver familie i Harstad gir 10 kroner (eierfølelse), næringslivet graver svært dypt i lomma, kommunen, andre større sponsorer, SND og vips så er vi på Dagsrevyen, og det hele er i full gang ...

Relaterte saker: