- Vi ønsker mer informasjon om flyktningeleirene i Harstad, spesielt Trondenesleieren og det som skjedde der.

Frode Bygdnes og Tore Einar Johansen vet at de er sent ute, men aller mest ønsker de seg tidsvitner til det som skjedde i flyktningeleirene i Harstad etter krigen. Og håpet er at noen av disse personene kan stille på fredsseminaret som Troms historielag, sammen med Sør-Troms Museum og Harstad historielag, skal arrangere på Trondenes historiske senter lørdag 9. mai.

Katastrofe

8. mai er det 70 år siden krigens slutt. Tvangsevakuering og brenning av Finnmark og Nord-Troms var den største katastrofen i Norge under 2. verdenskrig.  De tyske okkupantene tvangsevakuerte 55.000 innbyggere og brant ned 17.000 bygninger og alt annet som kunne nyttiggjøres.

8. mai 1945 jublet folk i gatene og det norske flagget ble heist. Men Nord-Troms og store deler av Finnmark lå i ruiner. For befolkningen som hadde bodd der, var ikke krigen over før gjenreisningen var gjort.

Ville hjem

- Først og fremst måtte det bygges hus. Det var ikke enkelt i en tid da det var mangel på alt. Håndverkere var det få av, og byggematerialer var rasjonert, om en i det hele tatt kunne få varene frem. Infrastrukturen var ødelagt. Tyskerne hadde lagt ut miner som også måtte ryddes bort først. Finnmark var ubeboelig.

De evakuerte ville fort nordover og hjem. Sommeren 1945 hadde Tromsø tre ganger så mange innbyggere som før krigen, også i Harstad samlet det seg mange som ville gjøre seg klar til å dra så fort som mulig, sier Bygdnes og Johansen.

Men Finnmark og Nord-Troms kunne ikke bygges opp på noen få sommermåneder. Folk kunne ikke bo i telt og under kvelva båter gjennom vinteren mens nye hus skulle reises. Vinteren 1945-46, ble det planlagt reevakuering. Militærleiren på Trondenes ble satt i stand til dette formålet. Denne leiren hadde innbyggere helt til 1951. For dem var ikke krigen over før de kom hjem.

Ledet fra Harstad

- Gjenreisningsarbeidet ble ledet fra Harstad. Hit ble Finnmarkskontoret lagt. For Harstad hadde mer kai- og lagerplass enn Tromsø, og her var det lettere å finne boplass for offentlige tjenestefolk og flyktninger. De tyske installasjonene kunne brukes. Dermed ble Finnmarkskontoret etablert i tyskerbrakkene i Parken og på Sama, mens brakkene rundt Harstad ga plass til hele syv flyktningeleirer, der Trondenesleiren var den absolutte største leiren. Denne var så stor at det fikk navnet Finnmarksbyen. For det ble en egen by med eget postkontor, egne butikker, egen lensmann og her ble også Finnmark Folkeskole drevet for 250 skolebarn, sier Bygdnes og Johansen.

Da leiren ble avviklet i 1951, forlangte Trondenes kommune at brakkene ble fjernet. Noe av brakkene ble sendt med flyktningene som hadde stort behov for trevirke, men mange brakker ble og omsatt i nærmiljøet til redskapsskur, sommerfjøs og driftsbygninger.

Historien borte

- Ved at leirene ble fjernet, forsvant også mye av historien med våre flyktningeleirer. Det kan se ut til at flyktningene selv er de som vet mest om Trondenesleiren, ikke Harstad by og Harstads innbyggere. Denne historien om vår nære fortid, må ikke få gå i glemmeboka. Derfor ønsker Troms historielag, Harstad historielag og Sør-Troms Museum å løfte frem historiene om vår flyktningeleir når vi skal feire 70 år med fred.

Fredsseminaret som vi arrangerer i helga 8. til 10. mai, vil være foredrag, befaring og ikke minst å få samlet inn folks egne fortellinger. Derfor er vi ute etter tidsvitner. Kan hende vi er sent ute, men desto viktigere er det at de historiene folk har hørt, kan bli skrevet ned og sikret for ettertiden, sier Frode Bygdnes og Tore Einar Johansen.