– Lammets sammenheng med påsken går flere tusen år tilbake i tid. Vi må slå opp i Det gamle testamentet i 2. Mosebok for å lese om da tradisjonen med påskelam ble innført. Det er egentlig en ganske grusom historie, sier prestevikaren.

Hun forteller.

- Historien går tilbake til da Moses skulle lede slavene ut av Egypt. Slavene var israelittene, det jødiske folket. Farao ville nødig gi slipp på slavene sine, Gud sendte ulike plager som rammet egypterne, men Farao lot seg ikke mildne slik at han slapp sine slaver fri.

Gud sa til Moses at han skulle be alle jødiske familier ofre et årsgammelt lam, og smøre blodet dets på dørbjelken og dørstolpene i huset. For at Farao skulle se Guds styrke, ville Herren selv gå gjennom landet og slå egypterne med ulykke. Alle førstefødte guttebarn og førstefødte i buskapen skulle dø.

Men der Herren så blodtegnet på døren, ville han gå forbi og la den førstefødte leve.

Når vi feirer påske, feirer jødene Pesach.

- Pesach betyr «forbigang», nettopp etter denne hendelsen. Da spiser de usyret brød, for å minnes hva de måtte gå gjennom, forteller Kjersti.

Symbolsk verdi

- Men dette er jo jødene? Hva har dette med kristendommen å gjøre?

- Kristendommen springer ut av jødedommen. Forskjellen er at jødene ikke har anerkjent Jesus som en del av frelseshistorien. For dem gjelder kun Det gamle testamentet, forklarer prestevikaren.

Kjersti forteller at lammet har stor symbolsk verdi i kristendommen. Både fordi det markerer jødenes utgang fra Egypt, men mest fordi lammet er et bilde på Jesus.

- I Det nye testamentet brukes bildet av lammet som ble ofret, som en sammenlikning med Jesus som ble ofret for all verdens synder. Det kalles et «sonoffer». «Se, Guds lam, som bærer verdens synd!»

Vi leser at Døperen Johannes  roper ut disse ordene når han ser Jesus komme gående. (Joh. 1,29)  Og Paulus skriver i ett av sine brev om Jesus etter hans død: «For vårt påskelam er slaktet, Kristus» .

Dette med lammet som symbol for soning, har også andre utspring:

- Begrepet «syndebukk» hører også med når vi skal forstå at lammet ofres. Syndebukken bærer bort folkets synder.  Vi kan i 3. Mosebok lese hvordan  israelittenes overtredelse, misgjerninger og synder blir lagt på bukkens hode (3. Mos. 16,20-22) .

Lammestek

Kjersti tror ikke det er mer vanlig å spise påskelam i kristne miljøer enn hos andre.

- Det har liksom vokst seg litt inn i vår kultur, og folk forbinder det nok ikke så mye med religion, sier hun.

Som kristen har hun tanker om de andre påsketradisjonene også. Egget representerer det nye livet, i følge henne.

- Påskeegget handler om Jesu oppstandelse og livet som seirer. Det er nok mer tvilsomt at det finnes en kristen link til påskeharen, ler hun hjertelig.

Selv har ikke Kjersti tradisjon for å steke lam på påskeaften.

- Men jeg spiser det veldig gjerne dersom jeg får det servert, smiler hun.

Påskedrama

Kjersti skal tilbringe mye av påsken i kirken. Påsken er den viktigste høytiden i kirkeåret. Høytiden markerer Jesu lidelse, død og oppstandelse. Hun vil komme med en oppfordring til innbyggerne i Hadsel.

- Kirken inviterer dere til å følge påskedramaet dag for dag: På skjærtorsdags kveld er det skjærtorsdagsgudstjeneste i Melbu kirke. Skjærtorsdag var siste kvelden Jesus var sammen med sine venner disiplene og han innstifter da nattverden.

I Hadsel kirke vil de som kommer langfredags formiddag møte et alter kledd i svart. Jesu lidelseshistorie vil bli lest, kun avbrutt med en enkel salme tilpasset dagen. Midt i fortellingen vil hammerslag mot korset høres. Sent påskeaften kan man igjen komme til Hadsel kirke. Det stillferdige vil gå over i glede når oppstandelsen proklameres og påskedagssangene bryter ut.

På første påskedag blir det på formiddagen feiret høytidsgudstjenester både i Melbu og Grønning kirker. Og I Grønning kirke starter de det hele med en påskefrokost en time før. På kvelden blir det høytidsgudstjeneste i Innlandet kirke.

Og for de som vil høre om det som skjedde etter oppstandelsen, er det tema andre påskedag i Hadsel kirke, oppfordrer hun.