Harstads eneste mottak gikk konkurs: - Det må bli lettere å starte småskala fiskeindustri

Fisker-politiker Tom Vegar Kiil har fått med seg konkursen til Petter's Sjømat. Nå vil Kiil gjøre det lettere å starte mottak.

FOND-FORSLAG: SV-politiker og sjarkfisker Tom Vegar Kiil besøkte Harstad i regnværet forleden. Med seg hadde han forslag om investeringsfond.   Foto: Thor Anders Angelsen

nyheter>>

I august meldte Petter's Sjømat AS at bedriften ikke klarte seg gjennom koronatiden. De kvalifiserte ikke til støtte fra myndighetene. Dermed var en 27 år lang småskala industrihistorie over. I 2012 gikk Holst Fiskeindustri konkurs. Fram til i år har det Harstad-samfunnet hatt mottaksmuligheter for fisk siden før tettstedet fikk bystatus i 1903.

At det siste mottaket nå er konkurs gjør blant annet at reker fisket i Vågsfjorden leveres i Tromsø. Deretter må sjømaten sendes sørover med bil.



Foreslår eget fond

SVs tredjekandidat for Troms til høstens stortingsvalg er Tom Vegar Kiil. Fiskeren fra Rotsund i Nordreisa kommune er også leder av Kystfiskarlaget.

Han vil gjerne ha investeringsfond som fremmer etablering av små og mellomstore fiskeindustrianlegg og mottaksstasjoner.

– Sammen med økte føringsmidler (støtte for å frakte fisk fra kai til produksjonsanlegg et annet sted, red.anm.) vil det bidra til økt lokal verdiskapning og bidra til rekruttering til fiskeindustrien. Vi trenger nye og flere aktører også på land, sier Kiil.

Han mener utviklingen i fiskeriene de siste årene har vært uheldig, både for industrien og for fiskeflåten. I Nord-Troms er det i dag mottaksstasjoner som gjør det mulig å ha en sjarkflåte som høster av fjordene. Kiil kjenner imidlertid godt til hvordan det er å ha lang vei til nærmeste mottak.

– Jeg var selv i en situasjon der nesten hele kysten var stengt ned på grunn av problemer i industrien. Da fisket jeg i to dager, før jeg kjørte med båten til Sørøya. Det tok vel ti timer én vei. Slik holder man ikke ut lenge, sier Kiil.



– Kan ikke styres politisk

Ifølge fiskeren har den minste flåten behov for å levere i nærheten av der de fisker.

– Det gir en selvforsterkende effekt når de små båtene faller fra. Da blir det også vanskeligere for mottakene å ha drift hele året, sier Kiil.

– Er det ikke så enkelt som at noen må ta initiativ til å starte opp et fiskebruk i Harstad-regionen?

– Dersom det kommer inn en aktør som ønsker å kjøpe og produsere fisk, må prosenten ha råstoff. Fiskere og mottak må ha et felles ønske om å få det til. Dette kan ikke styres politisk, sier SV-politikeren.

Han trekker fram store investeringer for å kunne drive fiskebåt eller fiskeindustri.

– En grei båt koster fra to millioner kroner. Skal du få lån til den, kreves det også at du investerer 5–6 millioner kroner i kvote. På samme måte innføres et veieregime som vil koste fiskebrukene to millioner kroner i et nytt vektsystem som kobler vekta opp til Fiskeridirektoratet direkte. Man må med andre ord satse på å bli stor for å kunne satse, poengterer Kiil.

Fiskeren mener de økonomiske problemene som Petters Sjømat havnet i under koronaen langt fra er en unik i historie langs kysten.

– Koronastøtten har slått negativt ut for mange små, mens de store har klart å holde hodet greit over vannet. Når regjeringen har sagt at de skal bidra i ei vanskelig tid, men man er for liten til å få hjelp, viser det hvor feil håndteringen mot næringslivet har vært, sier Kiil.

Høyre-kandidat: – Vi må ha et mottak i Harstad

Høyres førstekandidat Erlend Svardal Bøe var i byen tirsdag, blant annet for å motta ris og ros fra partiets jobb i regjeringen. Bøe har tidligere gjort seg bemerket som en forkjemper for fiskersamfunnene utenfor Tromsø.

– Jeg kjenner ikke til situasjonen for Petter's Sjømat, understreker Bøe, før han slår fast:

– Vi må ha mottak av fisk i Harstad. Jeg tenker at det bør være lett å opprette mottak for å ta imot fisk, sier Bøe, som samtidig påpeker at dette ikke er noe som politikere skal sitte og bestemme.

Når det gjelder nye regler for vektmåling på mottakene viser Bøe til at det er et tiltak for å redusere fiskerikriminalitet.

– Det vil være en del kostnad å investere i vekt og slikt, men det er for å sørge for å ha en fiskerinæring som er seriøs, sier Svardal Bøe.

Han nevner videre at Tromsø-bedriften Karl's Fisk og Skalldyr har besørget mobile mottak i Nord-Troms.

– Høyre-regjeringen har redusert tilskuddet slike mobile mottak får. Hva er ditt ståsted som partiets førstekandidat i fiskerifylket Troms?

– Føringstilskuddet er et spleiselag mellom staten og salgslagene. Det fiskeriministeren har sagt er at når salgslagene har hatt god økonomisk utvikling, så kan de også være med å ta større deler av tilskuddsordningen. Det mener jeg er rimelig, sier Svardal Bøe.