Det er noe unorsk over den såkalte rusreformen som med rette skaper stort engasjement i befolkningen. Forslaget er svært liberalt og går langt i sine virkemidler for å bøte på den påståtte mislykkede ruspolitikken i Norge. I nordisk målestokk er reformforslaget unikt og bygger på praksis utført i land som ikke er sammenlignbare med vår velferdsstat.
Det er et faktum at Norge topper overdosestatistikken og samtidig er blant de land i verden med lavest bruk av narkotika blant barn og ungdom. Da sier det seg selv at disse to gruppene må behandles med ulik tilnærming. Rusreformen fremstår som human for de tyngste brukerne, mens den på samme tid ”kaster ungdom under bussen”.